Santiagos magiske hjørner

Veien er målet, sier pilegrimene. Men det er lov å jukse, når målet har mysterier, spøkelser og en struttende steinpenis.

Av: Trond Ola Tilseth

Høyt oppe Nidarosdomens vestfront står det en kar med veske over skulderen, hatt på hodet og en stav i neven. Skulpturen av apostelen Jakob forsvinner litt i mengden av andre helgener som pryder domkirkefasaden. Men 350 mil unna, i Galicia i Spania, er Jakob hovedpersonen. På spansk heter han Santiago, og får besøk av over 200.000 pilegrimer fra hele verden hvert år.

De fleste går milevis til fots til byen Santiago de Compostela for å gi denne helgenen en klem.

Pilegrim i senga

Det er mange grunner til å dra på en pilegrimstur som Jakobsveien, eller Camino de Santiago som den kalles på spansk . Noen går for å finne Gud, andre går for å finne seg sjøl. Du har også dem som gjør seg til pilegrim for å få fine naturopplevelser, og det er ingen hemmelighet at mange tar turen i søken etter en kjæreste eller sengepartner.

I mylderet av folk som tar inn på herbergene finnes både religiøse, agnostikere og ateister, mosjonsinteresserte, eventyrlystne og festglade. På stiene og landeveiene mellom overnattingsstedene fylles luften av lavmælte stemmer. Noen legger mer eller mindre pretensiøst ut om de store spørsmålene i livet. Andre bruker snakketøyet til flørting mens grusen knaser under skoene, sauene gresser på slettene og vinden bringer lukten av nybakt brød fra nærmeste pittoreske landsby.

Gledens Fjell (Monte do Gozo) ligger tre kilometer unna Santiago de Compostela. Navnet beskriver følelsen pilegrimene opplever når de endelig greier å skimte tårnene til katedralen, etter ukevis med trasking langs landeveiene.

Her kommer en liten innrømmelse. Jeg har aldri vært på Monte do Gozo. Jeg gjorde noe pilegrimenes helgen, Sankt Jakob (Santiago norske navn), aldri hadde muligheten til. Jeg tok fly til Santiago de Compostela. Nå er det ikke så sikkert at Sankt Jakob noen gang kom seg til Spania heller, men det skal vi komme tilbake til.

Les resten av reportasjen i oktobernummeret av Sorgenfri.