Skansen bru hever seg

Oppsvinget kom da styggpene Skansen bru fikk en lillebror.

Tekst: Veronika Søum

Foto: Lena Knutli

Vinterdagen er stille. Det er knapt krusning på fjorden idet lokaltoget til Steinkjer stopper for en passasjer på Skansen stasjon. Stasjonen som ble åpnet i 1893, nedgradert til betjent stoppested i ca 1950, før det i 1961 ble en ubetjent holdeplass. En irsk ulvehund øver seg på triks i Skansenparken, vel uvitende om at parken ble anlagt på de gamle festningsanleggene i 1880-årene.

Noen måker kommer svevende, joggere passerer nesten lydløst, det knaser i småstein av foreldre på trilletur og pensjonister som spaserer over den nye svingbrua, som gjør det mulig å vandre helt fra Ila til Brattøra uten stans.

Ei eldre dame stopper opp, lener seg mot det sikksakkete rekkverket og tar en røyk mens hun studerer den majestetiske jernbanebrua. Det er ikke lenger noen som sitter i førerhuset på Skansen bru over vestre kanalutløp ved Skansen. Tiårene har gått siden den ble automatisert, og i dag heves og senkes brua fra Trondheim sentralstasjon.

Klaffebrua ble bygget samtidig med utbyggingen av Dovrebanen, og avløste smalsporbrua som sto der tidligere. 22. mars 1918 åpnet den for jernbanetrafikk, som den første og eneste av sitt slag i landet.

-Den er enestående. Konstruksjonen ligner ikke noe annet i Norge, og det finnes bare noen få igjen andre steder i verden, sier Gunnar Houen hos Byantikvaren.

Effektiv uten kjempekrefter

I løpet av de 99 årene den har stått der, har det vært delte meninger om hvorvidt Skansen bru er veldig flott eller uhorvelig stygg. Uansett har den blitt et av Trondheims mest kjente landemerker. Blant annet har den fått sin egen sang, ført i pennen av Truls Waagø for Adamseplene.

-Fremfor alt er det et viktig og interessant kulturminne som kjennetegner byen, og spesielt havneområdet. Den er virkelig potent når den reiser seg, mener Houen.

Konstruksjonen med den karakteristiske kontravekten opphengt i et stangparallellogram, er praktisk både for sjø- og jernbanetrafikk. Motorer og tannhjul bidrar til å løfte og senke klaffen på brua. Det doble jernbanesporet knytter jernbanetrafikken mellom sør og nord sammen, og når brua er åpen kan både lyst- og nyttebåter slippe gjennom.

-Den er ganske effektiv, og bruker heller ikke mye kraft. Forskjellen på når den vipper og ikke er 50 kilo, og det er hele vitsen med vektloddet. Kommer du mot brua når den står opp, står loddet helt ned i skinnegangen og er ikke til å komme forbi, forklarer Houen.

Les resten av reportasjen i februarnummeret av Sorgenfri