– Vi risikerer å miste en generasjon i Syria

– Barna ser på deg med tomme og triste øyne. De har vært gjennom enorme lidelser. Vi må hjelpe dem nå, hvis ikke risikerer vi å miste enda en generasjon. Leder for SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid Andreas Papp har nylig vært i Syria.

Lidelsene barn i Syria er blitt påført, er så store at en syrisk lege i nevropsykologi kaller det human devastation syndrome, fordi han mener betegnelsen post-traumatisk-stress-syndrom ikke er dekkende for det de har opplevd. Internasjonal leder for SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid Andreas Papp besøkte i begynnelsen av mars Damaskus og Aleppo. Han mener noe av det aller viktigste nå er å sørge for å skape normalitet i hverdagen og sikre at barna får traumebehandling.

– Hvordan er situasjon for barna dere møtte i Aleppo?

– Barna ser på deg med tomme og triste øyne. Når vi spurte dem hva de trengte eller ønsket seg, sa de gjerne fotball, andre ting å leke med eller klær. Mange av mødrene sa at barna nå kun har vintertøy, de trenger rett og slett klær til varmere vær. Og sko er det mange som mangler.

Disse barna har vært igjennom enorme lidelser. De har sett gata og nabolaget bli fullstendig lagt i ruiner. Barn har sett foreldrene bli drept, eller funnet dem døde etter at kampene har lagt seg. Vi må fokusere på den mentale helsen til disse barna og sørge for at de før traumebehandling, hjelp og oppfølging. Det er også en stor mangel på helsepersonell, vi har to leger og en sykepleier som jobber i ett av tilfluktsstedene rett utenfor byen.

– Det har vært rapportert om store ødeleggelser på skoler og sykehus. Hva så du?

– Alt er ødelagt. Vi jobber med mulighetene for å kunne renovere flere av de 12 ødelagte skolene som foreløpig er identifisert for umiddelbar renovasjon eller rekonstruksjon. Og akkurat nå er skoler noe av det aller viktigste.

– Hvorfor vektlegger SOS-barnebyer gjenoppbygging av skoler i nødhjelpsarbeidet?

– Slik som situasjonen er i Aleppo nå, er det en stor fare for at barn blir utsatt for barnearbeid. Skolen bidrar til at barna får normalitet og vanlige rutiner i hverdagen, og den spiller en viktig rolle i arbeidet med å sørge for barns beskyttelse. At barna er på skolen, gjør det også lettere for foreldrene å konsentrere seg om å stable hverdagen på beina igjen. I tillegg til gjenoppbygging av skoler, vil vi samarbeide med lærere for å sørge for at barn får psykosial støtte og oppfølging.

Vi kommer til å miste enda en generasjon hvis vi ikke sørger for at barna kommer seg tilbake på skolebenken og får en utdanning. Og det er helt nødvendig at de får hjelp til å bearbeide det de har opplevd og vært igjennom. Hvis ikke risikerer vi en generasjon preget av traumer og mentale sår.

– Hvordan er forholdene for de menneskene som har vært i Aleppo hele tiden, eller har kommet tilbake nå?

– I de østlige delene av byen er det ingenting – ikke vann, ikke elektrisitet. Vi har satt opp 16 vanntanker, som sørger for vann til dem som bor der. Men det er et stort behov også i andre deler av byen. I Øst-Aleppo ser man omtrent ingen mennesker. Vi vet at folk er i ferd med å vende hjem, men noen må bare snu når de ser tilstanden på det som en gang har vært huset deres, nabolaget. Flere kommer for å sikre utgangsdøren til huset, for å forhindre plyndring, men det er rett og slett ikke ett eneste hus i dette området som er intakt. Menneskene her vil jo flytte hjem igjen, men det er ennå høyst usikkert hvor mange av husene som i det hele tatt kan renoveres. Det er også risiko for udetonerte bomber.

– Var det noen lyspunkter?

– Faktisk da vi nærmet oss den vestlige delen av byen, etter å ha vært i den østlige hvor alt var dødt, dukket det opp små butikker og tegn til hverdagsliv. Plutselig hørte vi barn som ropte, og bilene våre ble omringet av skolebarn som strømmet ut i gatene etter endt skoledag. De oppførte seg som barn skal, løp rundt og lekte. Det var livet som hadde kommet tilbake en nesten død by.

–Hva slags nødhjelp bidrar SOS-barnebyer med, i tillegg til gjenoppbygging av skoler?

– Vi dekker mange primærbehov, deler daglig ut mat til 18 000 barn og voksne, drikkevann, gir helsehjelp. Det finnes flere andre organisasjoner som har denne typen nødhjelp som spesialfelt, og målet er at vi skal få overført flere av disse tiltakene til dem, slik at vi i SOS-barnebyer kan konsentrere innsatsen vår rundt mental helse, psykologisk og emosjonell støtte og skolegang. Dette er fagområder som hører innunder vår ekspertise på barn og omsorg.

Vi vil også etablere et tredje dagsenter i Damaskus, for barn med spesielle behov. Det er også viktig å sørge for at de eldste barna har gode oppvekstrammer og muligheten til yrkesopplæring.

Våre medarbeidere i Syria har jobbet under svært vanskelige forhold, de er engasjerte og ambisiøse på vegne av menneskene de vil hjelpe. Derfor må vi sørge for at de har de økonomiske og menneskelige ressursene de trenger for å gjøre dette viktige arbeidet for de krigsrammede barna i Syria.