– Jeg tror ikke jeg hadde klart eksamen like bra uten den hjelpen jeg fikk

For mange studenter stopper det opp når det virkelig gjelder. Sykepleierstudent Aina Nilsen strøk på eksamen fordi hendene ristet så mye at hun ikke klarte å legge inn en veneflon. Da kontaktet hun psykolog. 

Hun hadde praktisk eksamen og hadde trukket oppgaven som innebar å legge inn en veneflon i hånden til Knut. Knut er riktignok laget av gummi og kan verken snakke eller puste, men når du står der og skal sette den kanylen helt riktig og to sensorer følger nøye med, da føles situasjonen i aller høyeste grad virkelig. Og ikke minst nervepirrende.

Og det var akkurat da, med kanylen i hånda, at Aina fikk den store skjelven.

– Jeg hadde aldri opplevd det før. Jeg hadde jo vært nervøs tidligere for fremføringer for eksempel, men jeg hadde aldri opplevd at hendene ristet sånn som de gjorde nå. Det kom veldig overraskende på meg.

Hendene skalv så mye at Aina ikke klarte å gjøre prosedyren. Hun strøk på eksamen.

– Jeg hadde ikke noe å tape

Emneansvarlig for Aina sitt kull hadde fått tilbakemeldinger på at både Aina og flere med henne var så nervøse under praktisk eksamen at de ikke klarte å gjennomføre. Hun sendte en e-post til studentene: "Det er flere som opplever at praktisk og muntlig eksamen kan være stressende. Kristin Maute ved studenthelsetjenesten vil gjerne hjelpe dere som synes dette er ekstra utfordrende. Ta kontakt dersom du ønsker."

– Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape. Vi går jo til legen hvis vi har vondt i armen, det bør være like selvsagt å oppsøke hjelp hvis du strever med noe psykisk.

Aina var hos psykolog Kristin Maute tre ganger. «Nå skal du ta opp den koppen der, og så skal du skjelve så mye du klarer», sa Kristin. Aina løftet koppen. Hånden var helt rolig.

– Vi gjorde noen slike øvelser. I tillegg snakket vi mye om å ufarliggjøre situasjonen. Det var veldig fint å snakke med henne, det blir noe helt annet enn å snakke med venner og familie. De sier gjerne «dette klarer du» og «det kommer til å gå bra», og det er hyggelig, men det løser ikke problemet mitt med skjelving på eksamen. Kristin fikk meg til å forstå at sensorene bare er vanlige mennesker, de ønsker også at jeg skal klare det. Jeg visste jo dette, men noen ganger trenger man å høre det.

Nytt forsøk

Åtte uker etter første forsøk, var Aina klar for ny praktisk eksamen. Hun trakk samme oppgave som sist. Pulsen steg. Hun tok plass på stolen ved siden av sengen der Knut lå og holdt kanylen klar. Hendene begynte å riste.

– Jeg var usikker på om jeg hadde kommet borti noe slik at sprøytespissen ikke lenger var steril, så jeg bare kastet den i søpla og hentet en ny. Jeg ble først fortvilet, men så bare bestemte jeg meg. «Dette går bra, Knut», sa jeg, og plantet beina godt i gulvet. Nå klarer jeg det, tenkte jeg. Og så satte jeg den. Den gikk fint inn. Jeg skalv ingenting.

Da Aina litt senere på dagen fikk beskjed om at hun hadde bestått, måtte hun gå ut og gråte en skvett.

– Jeg er veldig glad for at jeg oppsøkte hjelp. Det finnes ikke en quick fix på den type plager, men man kan få noen verktøy og metoder som man kan bruke i ulike situasjoner. Det er utrolig nyttig. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart å stå på eksamen uten den hjelpen jeg fikk, sier Aina.

Les mer om hvordan Studentsamskipnadens satsing på samtaletjeneste har gitt gode resultater.