Lengre, høyere, brattere og ingen grenser?

Tekst: Hilde Sandvoll, regionsjef Stamina Foto: Stamina

Løpsbølgen vi ser i dag har i utgangspunktet mer med folkehelse, livsstil og kosthold å gjøre enn det joggebølgen på 1980-tallet hadde. En ny dimensjon har kommet susende, nemlig ultrabølgen og ekstremløp. Nå vil flere gjerne løpe raskere, lengre, til fjells og flytte grenser. Tøyes grenser for det som er forsvarlig nå for langt og evner man å se de helsemessige konsekvensene?

Hvor langt kan man løpe? 

Det var interessant å lese artikkelen i Dagens Næringsliv om Kilian Jornet, rangert som verdens beste fjell-løper og hva hans perspektiv og motivasjon var. Bak denne fasinasjonene av å løpe langt, høyt og lenge lå en livslang erfaring og passion helt fra barnsben av. Engasjert og samtidig var han tydelig på at dette er ekstremt, risikofylt og ikke noe alle hverken kan eller bør gjøre. For de fleste er slike fjell-løp og ultraløp uoppnåelig. Maraton var lenge det lengste vi klarer å forestille oss at vi mennesker var kapabel til å løpe. Lengre enn det virker kun mulig for topptrente overmennesker. I dag finnes det distanser på 50 og helt opp til 700 kilometer som folk deltar på. Når man tar valget å melder seg på maraton eller ultra er det fra mitt perspektiv, et tegn på at man er villig til å pushe grenser til det ytterste. På den andre siden kan man si at det er blitt «inn» å strekke grensene og for noen er det blitt en form for selvrealisering som jeg fra et helsefaglig ståsted mener er å tøye grensene for det forsvarlig til det ytterste.

Har du satt deg inn i arbeidskravet? 

La ikke deltakelse på slike distanser være resultatet av et innfall eller en utfordring. Har du ikke trent noe særlig før, bør du trene minst et par år før du melder seg på maraton og ultra. Det å sette seg inn i hva

som faktisk kreves for å kunne gjennomføre og med helsen i behold, krever at man har satt seg grundig inn i hva som må til for å klare slike distanser. Et solid forarbeid, innebærer flere elementer. Det forutsetter at du allerede i dag har fullført flere løp på maratondistansen. Trening mot ultraløp er ikke så ulikt trening mot maraton, men det settes enda større krav til: fysikken, psyken, inntak av drikke, næring og planlegging. Det er en stor belastning på sener, ledd og muskulatur som er vesentlig større enn ved et maratonløp. Ultradistansen er også en ekstrem mental øvelse. Desto bedre forberedelsene har vært i forkant, jo bedre vil man ha det underveis og ikke minst i etterkant.

Balansen er viktig! 

Å løpe slike ekstreme distanser uansett om det er til fjells eller bortover er ekstremt og en monsterutfordring på kroppen. Selv med trening og forberedelser, er dette en så store belastninger for kroppen at det kan føre til store helsemessig utfordringer. Er det sunt med slike ekstreme utfordringer, svaret mitt er et klart nei! Å løpe slik Kilan Jornet gjør, er for de svært få, men gleden av å kunne løpe kan alle ha! Jeg sier som Yngvar Andersen; alle kan løpe – det handler bare om å løpe sakte nok! Min oppfordring er til alle som har lyst å løpe, er at man løper med den kroppen og de beina man har. Fra mitt perspektiv bør målet med all deltakelse i løp være å fullføre på en tid man selv er tilfreds med og en distanse som gjør at du kan gjøre det flere ganger, uten å slite med skader og treningsavbrudd i lang tid etter på.