Skip to main content

Hvit vinterpels blir utdatert

Pressemelding   •   feb 26, 2016 08:00 CET

Hare i vinterdrakt Foto: Kristian Sivertsen, Statskog Fjelltjenesten

Kjell M. Kaasa (Newswire)

Snøen kommer senere og forsvinner tidligere enn før. Men harer, ryper og røyskatt klarer ikke å holde tritt med klimaendringene.

Det er mengden dagslys som setter i gang forvandlingen fra sommerdrakt til hvit vinterpels hos dyrene, ikke mengden snø.

– Særlig haren må tilpasse seg fremover, ellers dør den ut. For tiden skjer klimaendringene raskere enn evolusjonen, og hvite dyr har feil farge store deler av vinteren fordi snøen uteblir mange steder, sier Jo Inge Breisjøberget, Statskogs fagsjef for jakt og fiske.

Pasjonert harejeger og forskningssjef Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er også bekymret.

– En hare i vinterpels på barmark lyser som en lyspære mot underlaget. Det gjør den veldig sårbar for flygende rovdyr som kongeørn, hønsehauk og hubro, sier Pedersen.

Kamuflasje er årsaken til at flere arter i norsk fauna over tusener av år har utviklet hvit pels vinterstid.


Konkurranse

På begynnelsen av 1990-tallet ble det felt over 50 000 harer i året. Sist jaktår ble det innrapportert bare 17 560, ifølge Statistisk sentralbyrå. Rypebestanden har hatt en enda brattere nedgang.

Nedgangen er årsaken til at begge i fjor havnet på rødlista over truete dyrearter.

– Det forskes mye på rype, men lite på hare. Få har brydd seg om dem. Vi regner likevel med at reduksjon i antall skutte harer betyr at det er stor nedgang i bestanden, sier Hans Christian Pedersen i NINA.

At snøfattige vintre gjør ryper og harer til et lettere bytte for rovdyr, er trolig bare én årsak.

– For harenes del spiller trolig også endret hjorteviltbestand inn. Flere elg og hjort betyr konkurranse om maten vinterstid. Hjortevilt spiser typisk haremat som skudd og kvist på rogn, selje og osp, sier Pedersen.


Vil rekruttere harejegere

Rypejegerne må forholde seg til lavere kvoter, men også jaktforbud i en del områder. Harejakt er derimot uregulert.

Statskog har til og med lansert et eget jaktkort for harejakt i år.

– Tidligere var harejakt inkludert i småviltjaktkortet, men det meste av småviltjakta stopper til jul. Det la begrensinger på harejakta, som også er aktuell etter jul, særlig i Sør-Norge, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

I sør avsluttes harejakta nå i slutten av februar, men varer til 15. mars i nord.

– Harejakt og revejakt er et godt alternativ til jakt på rype og skogsfugl. Vi håper flere småviltjegere oppdager det. Det er også en fin jakt for nybegynnere, sier Breisjøberget.

NINA-forskeren er ikke bekymret for at eventuelt flere drar på harejakt.

– Det er ikke dagens harejegere som tærer på bestanden. Men rypejegere er ganske tradisjonsbundne, og mange tar nok heller til takke med lavere kvoter enn å skifte jakt, sier Hans Christian Pedersen.


Kontaktperson:

  • Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog, tlf. 907 52 114

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Statskog.


Statskog er landets største grunneier, og har som oppgave å ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn.  

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar