​Blogg: Er det urimelig å kreve at vi jobber lenger?

Av: Anthon Andreassen, kommunikasjonssjef i Storebrand

2 av 5 mener at dagens laveste pensjonsalder på 62 år bør heves som en følge av at levealderen øker. Dette ifølge en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Storebrand. Kanskje er det på tide å ta denne debatten?

En av fordelene med dagens pensjonssystem er at det gir deg stor fleksibilitet. Fra du er 62 til 75 år kan du ta ut pensjon når du vil, uavhengig av om du jobber eller ikke. Dette reguleres gjennom den såkalte levealdersjusteringen: Pensjonen din fra folketrygden fordeles på dine forventede gjenværende leveår fra det året du begynner å ta ut pensjon.

Med andre ord: Du får en høyere årlig pensjon jo lenger du venter. Og du betaler selv prisen for å bli pensjonist tidlig.

Det er enkelt å skrive under på at denne fleksibiliteten er et gode. Med enkle grep kan du skreddersy din egen pensjonstilværelse:

• Har du lyst til å trappe ned arbeidet gradvis? Da har du mulighet for å kompensere for fallende inntekt ved å ta ut litt pensjon.
• Ønsker du noen fete år tidlig i 60-årene mens helsa fremdeles er god? Da kan du ta ut full pensjon fra 62 år samtidig som du står i arbeid. Da får du i praksis nesten dobbel inntekt i noen år. Så kan du reise og kose deg. Husk bare at inntekten synker kraftig den dagen du slutter å jobbe, og at den årlige pensjonen blir lavere enn om du hadde ventet noen år med å ta ut pengene.
• Kommer du fra en familie hvor mange blir eldre enn gjennomsnittet? Ser du for deg mange gode år som pensjonist? Vent så lenge du kan med pensjonsuttaket. Da sikrer du deg en høyest mulig årlig pensjon – resten av livet.

Så hvis vi har et pensjonssystem som regulerer seg selv – hvorfor mase om aldersgrenser?

Det er en enkel grunn til det: I løpet av de siste 25 årene har den gjennomsnittlige levealderen i Norge økt med hele fem år. Hvis denne utviklingen fortsetter, er det ikke mange år før snittalderen passerer både 85 og 90 år. Spørsmålet er om man da kan forsvare at folk blir pensjonister som 62-åringer.

Aldersgrenser i arbeidslivet er noe myndighetene er opptatt av. Før jul foreslo arbeids- og sosialminister Robert Eriksson å heve dagens øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven på 70 år i to omganger – først til 72 år, deretter til 75.

Likevel har både LO og NHO tydelig flagget at de er i mot å heve den øvre aldersgrensen. Da regjeringen la frem forslaget, uttalte LO-leder Gerd Kristiansen blant annet til NRK at "det er så få arbeidstakere som i det hele tatt står til de er 67 år, så vi mener at det er mye viktigere at man tar tak og får folk til å fortsette i jobben til de er 67 år."

"Alderen setter sitt preg, og det er ikke alle som forstår når de burde gi seg. Da er det lurt å ha forutsigbare og objektive aldersgrenser. 75 år er for høyt. Det kan føre til at mange får en trist sorti fra arbeidslivet," uttalte Svein Oppegaard, NHOs direktør for arbeidslivspolitikk.

I lys av dette bør det være interessant å se på det andre alternativet dersom man vil gjøre noe med aldersgrensene: Hva med å heve den nedre aldersgrensen?

Mye kan tyde på at det er et mer naturlig sted å begynne. 2 av 5 nordmenn mener nemlig at dagens grense på 62 år er for lav, ifølge en spørreundersøkelse som Norstat nylig har gjennomført for Storebrand. Undersøkelsen er omtalt i Aftenposten.

Heving av laveste pensjonsalder har vært lite debattert, samtidig som økende levealder, bedre helse og endrede forbruksvaner gjør det naturlig å spørre folk hva de tenker om dette.

For når alt kommer til alt: Det er vel rett og rimelig å forvente at man står lenger i jobb hvis man lever fem-ti år lenger enn tidligere generasjoner?