Skip to main content

Blogg: Et skudd for baugen for klimaet

Blogginnlegg   •   nov 25, 2016 13:20 CET

Philip Ripman, Senioranalytiker bærekraft

Trolig var presidentvalget i USA et klimavalg, til tross for at klimaspørsmål ikke hadde en stor plass i debatten.

Valgkampen var oppsiktsvekkende. Høy temperatur, krass språkbruk og tidvis skremmende oppførsel. Det er fristende å skylde på støy og at dette er en del av ”gamet”, og dermed litt mindre farlig. Men, mange av sitatene er trolig umulig å skille fra politikken som har gitt Donald Trump plassen i Det hvite hus. 

Lang vei tilbake 

Veien tilbake til de ”Forente” stater blir lang. For selv om Huset, Senatet og Presidenten blir republikansk, arver Donald Trump et land som er dypt splittet. Målingene viser i de fleste tilfellene, at dette valget handlet om hvem som hadde minst tillit, og ikke hvem man likte eller hadde tillit til. Selv innad i det republikanske partiet er det mistillit, og det er derfor vanskelig å se veien videre for gjennomføring av politikken. Det var mangel på diskusjoner med politisk innhold mens kampanjen pågikk. Det er nå uklart hvem av Trumps interne motstandere som kommer til å svelge kameler og støtte Trump, men samtidig risikere sin egen velgerbase. 

I et to-partisystem er det også bredt med meninger, synspunkter og politikk i hvert av partiene. Hvilken stemme internt i det republikanske partiet som blir den dominerende i klimadebatten er vanskelig å se , men la oss håpe det ikke blir som han som tok med seg en snøball i Sentatet, for å vise at klimaendringer er tull. 

Walk the talk? 

Kan det republikanske partiet enes om at det finnes menneskeskapte klimaendringer? Det kan bli for mye å håpe på at den påtroppende presidenten skal snu. Men, det er likevel begrenset utfall i mange av de avgjørende og mest omtalte sakene. 

Kullutvinning i USA, og i verden, er utfordret. Ikke bare på grunn av klima, men rent økonomisk. Kina kan ikke øke kullforbruket på grunn av lokal forurensning. Det finnes alternativer som er like billig, bedre for helsen og som ikke er avhengig av et sentralisert elektrisk nettverk. Det faktum at alternativene til kull er bedre, kan selv ikke en president endre. 

Trump har sagt at han vil ha Keystone XXL på plass og la deler av overskuddet gå til staten. Dette er lite sannsynlig. Er Keystone XXL en god idé med en oljepris på 50 dollar fatet? Neppe. Skal staten ta en del av overskuddet, må de private aktørene tape deler av sitt. Og oljesand kan heller ikke akkurat skryte på seg prosjekter som har et lavt kostnadsnivå. Videre er det potensielt ulovlig for staten å gjøre dette.  

Det store usikkerhetsmomentet er Parisavtalen. Ja, presidenten, sammen med Huset og Senatet, kan ta USA ut av Paris-avtalen, som Tump har lovet velgerene. Det er minst to elementer i dette som er bekymringsverdig; symboleffekten og hva det gjør for omstillingstakten. For å nå ambisjonen om en oppvarming som er innenfor 1,5 grader, kreves det ganske hårete mål, mer kutt og sterkere insentiver. Det ser vel ut som at USA ikke akkurat kommer til å ta ta lederposisjon lenger. 

Men året har så langt vært preget av overraskelser, så la oss håpe på noen flere positive – for klimaet sin del.