Skip to main content

Blogg: Hva er fossilfrie investeringer?

Blogginnlegg   •   des 09, 2016 13:24 CET

Philip Ripman, Senioranalytiker bærekraft, spesialist på energi og klima.

I forrige uke hørte vi om landets klokeste institusjoner – universitetene våre – som vil gjøre investeringene sine fossilfrie innen fem år. Det uunngåelige spørsmålet stilles: hva er fossilfritt?

For ett år siden sto vi i Storebrand ovenfor akkurat denne utfordringen i det svenske markedet. Det var mange svenske institusjoner som etterspurte nettopp fossilfrie fond: Stockholm by, noen universiteter, offentlige institusjoner, miljøorganisasjoner, og andre som hadde klart satt seg som mål om å ha fossilfrie investeringer. Alle hadde sin egen vri på tilnærmingen til fossilfritt, og faren var at alle skulle løpe etter sin egen ball.

I tillegg til at investeringene skulle være fri for gass og olje, var også kravet at risikoen i fondene ikke skulle økes vesentlig. Forståelig nok vil man ikke gamble med pensjonspenger eller universitetenes forskningsmidler. Man kunne jo satt pengene i noen få fossilfrie selskaper, og klappet seg selv på skulderen. Men å legge alle eggene i en kurv er lite klokt. Behovet var et aksjefond som investerer i så mange selskaper som mulig, og som er fossilfritt.

Det er vanskelig å være fullstendig fossilfri. I ordets ytterste tolkning vil så å si ingen ting i verden være helt fossilfritt, enda. Genseren du har på deg, sykkelen du sykler på, mobiltelefonen din. Alt er avhengig av fossile kilder for å produseres. Så grensen må trekkes et sted. Vi samlet alle svenske institusjoner som var interessert i fossilfrie fond i samme rom og ble enige om én definisjon.

Den svenske standarden vi laget, inneholder både direkte utelukkelser av selskaper som bruker fossil energi, og som har store karbonreserver. Her er en mer utdypende forklaring:

Det første man må gjøre er å kaste ut energiselskaper og strømprodusenter, som har inntekten sin fra kull, olje og gass. Fondsselskapenes forening i Sverige hadde allerede satt en grense på fem prosent som godt nok for å kalle seg "fri" fra noe som helst. De bevisste svenske institusjonene var enige i denne definisjonen, og vi utelukket derfor alle selskaper som fikk over fem prosent av inntektene fra fossile kilder.

Deretter var det bare å gå videre til deler av gruvedrift, kjemikalieindustri, og byggematerialer. Også transportselskaper som for eksempel flyselskaper, og ulik industri som krever fossil energi. Samme grense og kriterium. I tillegg har vi utelukket de 200 selskapene i verden med størst karbonreserver.

Når vi fjerner masse selskaper, så må vi gjøre noe smart med pengene som egentlig skulle inn i de selskapene vi utelukker. Derfor prøvde vi å finne selskaper som likner på de vi luket bort. Så hva er det som likner på fossile selskaper? Vel, hvis det går bra med økonomien i et land, så bygges det nye bygninger – byene og industrien vokser. For å bygge hus og bygninger trenger man både energi og sement. Derfor meldte blant andre sementselskaper seg som en erstatning for fossile selskaper. Men da så vi faktisk at karbonutslippet i fondet økte igjen. Sement er ekstremt energikrevende å fremstille, og kilden til energi ofte er kull. Dermed måtte vi også luke ut sementselskapene for å treffe på kundenes egentlig behov, nemlig redusert klimapåvirkning og lavere karbonutslipp.

I forrige uke hadde vi en ny samling med svenske institusjoner. Det var enda flere til stede enn ved den første samlingen, og diskusjonen rundt fossilfritt var mer interessant enn noen gang. Der kom det opp andre interessante diskusjoner rundt definisjonen av fossilfritt. Hva gjør vi med supermarked-kjeder, som også eier bensinstasjoner? Hva med togselskaper, som også frakter kull og olje? Og hva med industriselskaper som leverer nøkkelferdige fossile kraftstasjoner? Dette er ting vi nå går opp videre for å svare på kundenes behov.

Konklusjonen vår er at det nå allerede finnes en god grunn-definisjon for fossilfrie fond i Sverige. La oss ikke nå gjøre det typisk norske: starte en to år lang utredningsprosess, som skal resultere i noe særnorsk. Vi trenger ikke å finne opp ostehøvelen og bindersen på nytt. La oss da for en gangs skyld ikke konkurrere med svenskene, men samle kreftene og tankene våre. Og benytte én felles definisjon.

Denne kronikken ble først publisert i Energi og Klima.