Skip to main content

​Kronikk: Et stille pensjonsran av ungdom

Nyhet   •   des 10, 2015 14:11 CET

"Et stille pensjonsran av unge" kaller lederen i Sosialistisk Ungdom, reglene om at midlertidig ansatte ikke får tjenestepensjon. Problemet kan løses på flere måter.

Av: Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet)

Regjeringen har i år åpnet for mer bruk av midlertidig arbeid. Nå har bedrifter en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder. Argumentet for endringen er at flere skal få prøve seg i arbeidslivet. Men midlertidig ansettelse får konsekvenser for pensjonsopptjeningen.

I Dagsavisen 3. november uttalte Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom, at det "foregår et stille pensjonsran av ungdom i usikre jobber, og det er ingen som bryr seg".

Før vi ser på mulige løsninger på problemet, må regelverket forklares:

I dag må du jobbe i en privat bedrift i minst 12 måneder sammenhengende for å få med deg pensjonsopptjening fra bedriftens pensjonsordning. Det kreves også at du jobber i minst 20 prosent stilling.

I stat og kommune er reglene enda strengere: Her må arbeidsperioden vare i minst tre år for at du skal ha rett på tjenestepensjon. Her trenger imidlertid ikke arbeidsforholdet være sammenhengende. Det holder at summen av dine arbeidsforhold ulike steder i offentlig sektor overstiger tre år i løpet av yrkeskarrieren.

Folketrygden, som alle er medlem av, har andre – og bedre – regler. Folketrygden gir pensjonsopptjening fra første krone, uansett lengde på arbeidsforholdet. Her settes det av 18,1 prosent av din lønn fra første krone på din egen pensjonskonto. Pensjonen fra arbeidsgiver kommer altså på toppen av pensjonen fra folketrygden.

Hvor stort er problemet?

Åtte prosent av arbeidsstyrken – rundt 200.000 ansatte – i Norge er midlertidig ansatte, ifølge SSB. Enkelte av disse midlertidig ansatte kan jobbe mer enn 12 måneder sammenhengende på ett sted. Det er dermed trolig noe færre enn åtte prosent som ikke får tjenestepensjon. Uansett er det mange titusen arbeidstakere i privat og offentlig sektor med arbeidsinntekt som ikke gir tjenestepensjon, fordi de ikke jobber lenge nok samme sted.

Det er vel ikke så mye penger det er snakk om, siden arbeidsperioden er så kort? La oss ta et regneeksempel:

En 30 åring som har en midlertidig jobb på ni måneder med en lønn som tilsvarer en årsinntekt på 350.000 kroner og med en minimums pensjonsordning, går glipp av et pensjonsinnskudd på ca 4.000 kroner. Dette beløpet vil vokse frem til pensjonsalder som en følge av avkastning. Med forsiktige antakelser for avkastning og kostnader (to prosent årlig realavkastning etter kostnader), kan man regne med at beløpet minst vil doble seg i realverdi når denne personen blir 67 år. Altså 8.000 kroner.

Har bedriften derimot en god pensjonsordning, vil innskuddet bli over tre ganger så høyt, altså over 13.000 kroner. Ved 67 år kan dette innskuddet forventes å være verdt nesten 30.0000 kroner.

En del har mange midlertidige jobber i løpet av yrkeskarrieren, og for dem vil tapt pensjon kunne utgjøre langt over hundre tusen kroner.

Vi har løsningen

Når politikerne har myket opp regelverket for midlertidig ansettelser, bør de samtidig se på hvordan regelverket for pensjonsopptjening for midlertidig ansatte kan bli bedre. For eksempel kan man få en ny regel som sier at arbeidstageren har rett på pensjonsopptjening fra bedriftens pensjonsordning dersom arbeidsforholdet i bedriften samlet sett er lenger enn 12 måneder.

Det er allerede åpnet for at tjenestepensjon kan tjenes opp fra første krone, og vi ser at flere bedrifter har etablert pensjonsordninger hvor innskuddene beregnes av all inntekt, ikke bare inntekten som overstiger bunnfradraget på 1 G (ca 90 000 kr). Myndighetens minstekrav til tjenestepensjonsordninger om 2 prosent sparing gjelder imidlertid bare inntekt over 1 G.

Et motargument mot pensjonsrettigheter til midlertidige ansatte er at det vil være kostnadskrevende for arbeidsgivere og pensjonsleverandører å administrere mange små pensjonsavtaler. Ny teknologi og selvbetjeningsløsninger driver kostnadene nedover, så dette argumentet blir mindre viktig fremover.

Det diskuteres også om at alle nordmenn bør ha én pensjonskonto for alle type pensjoner, noe arbeidsgiversiden særlig har gått i bresjen for, og som Storebrand er positive til å bidra til. Ved å slå sammen avtaler vil også kostnadene bli lavere – og pensjonen høyere. 

Denne kronikken ble publisert i Dagsavisen og på nyemeninger.no 9.12.2015.