Må spare mer til pensjonen

Kronikk av Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand

Pensjonsreformen har gitt oss flere valgmuligheter. Vi kan bestemme selv når vi skal ta ut og gå av med pensjon.  Vi må også selv velge hvor mye og hvordan vi skal spare til pensjon. 

Folketrygden både reduseres og individualiseres. Som følge av levealdersjusteringen vil en arbeidstaker som er 40 år alt annet like få en betydelig lavere pensjon enn en arbeidstaker som er 60 år i dag. I tillegg vil de individuelle forskjellene i pensjon fra folketrygden bli større for dagens 40-åringer, fordi pensjonen knyttes sterkere til yrkesdeltakelse og inntekt. Det er også stor forskjell på de ulike tjenestepensjonsordningene.

Fremover blir det enda viktigere, særlig for yngre arbeidstakere, å ha oversikt over pensjonsrettighetene slik at man kan tilpasse seg, f. eks. gjennom å spare mer selv hvis arbeidsgiver sparer lite. Unge arbeidstakere har tid til å spare, men mangler gode ordninger for egen sparing til pensjon.

Personer som utsetter forbruk for å spare til egen alderdom bør få forutsigbare rammebetingelser og skattefordeler som monner. Den norske stat har solide statsfinanser, og kan gi avkall på skatteinntekter i dag, så lenge den vet at de samme pengene kommer i retur – med renter – om noen tiår. Da vil også behovet for skatteinntekter trolig være større enn i dag. Staten og samfunnet vil i sum tjene på at privatpersoner har en god pensjon, slik at fremtidens pensjonister ikke blir en for tung byrde i trygdebudsjettene fremover.

En enkel måte å motivere flere grupper til å spare til pensjon er gjennom mer rettferdige og gunstige regler for individuell pensjonssparing (IPS). I dag risikerer kundene å få vesentlig høyere skatt på utbetalingen enn de fikk i fradrag på innbetalingene, med det resultat at slik sparing ikke er lønnsom for mange. Hvis reglene for ordningen endres, f. eks. ved at myndighetene innfører lik skatteprosent for fradrag og beskatning – 28 prosent – dersom pengene bindes til pensjonsalder, samtidig som formuesskattefritaket videreføres og den årlige innskuddsgrensen økes til minst 40 000, blir dette en god ordning som stimulerer til sparing til pensjon. Opposisjonspartiene har tatt til orde for slike endringer, og kan gjennomføre dette umiddelbart etter valget dersom de får flertall.

Spareordningen kan tilbys av alle banker, fondsforvaltere og livselskap, og er således konkurransenøytral. En slik IPS-ordning vil kunne sette fart på pensjonssparingen – til fordel for både staten og borgerne.

Også innenfor tjenestepensjonsordningene bør kundene få større valgfrihet enn i dag. Pensjon fra arbeidsgiver er en viktig del av de samlede pensjonsutbetalingene, men det er store forskjeller på ordningene. For en person med en årlig inntekt på 450 000 kroner kan forskjellen på en god og en dårlig pensjonsordning utgjøre så mye som 100 000 kroner i årlig pensjonsutbetaling.

Arbeidstakere med lave sparesatser bør derfor få sjansen til selv å spare mer i tjenestepensjonen gjennom frivillige trekk i lønnen. Flere høringsinstanser, blant dem LO, støtter en slik mulighet i forslaget til nye tjenestepensjonsregler. Siden arbeidsgiverbetalt pensjonssparing først beskattes når pensjonsutbetalingene starter, er dette langt mer gunstig enn om en skulle spare til pensjon med beskattede midler i andre ordninger. Ordningen med bruttolønntrekk vil være spesielt gunstig for høytlønte, siden lønn over ca 583 000 kroner (7,1 G) ikke gir pensjonsopptjening i folketrygden.

Man kan tenke seg en ordning hvor summen av privat og bedriftsbetalt pensjon ikke skal overstige de nye makssatsene for tjenestepensjon - som er foreslått til åtte prosent av lønn opptil 7,1 G og 26,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

La oss si at Ola jobber i en bedrift som kun har en minimumsordning, hvor det spares to prosent av lønn hvert år. Kari har samme lønn, men bedriften sparer åtte prosent. Da kan Ola spare inntil seks prosent ekstra med fradrag i bruttolønnen. Slik vil Ola og Kari kunne få en like god pensjon med like skattevilkår. Våre kundeundersøkelser viser at en slik ordning vil bli godt mottatt.

Disse endringene vil gjøre det mulig for deg som arbeidstaker å utnytte spareordningene arbeidsgiveren har fremforhandlet, som er både velegnet til pensjonssparing og rimeligere enn mye annen sparing. Endringene vil også gi langt flere muligheten til å spare nok til å kunne leve det livet de ønsker seg – også som pensjonister.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. mai 2013.