Anti-bakterielle produkter unødvendige for forbrukere

For vanlige forbrukere er antibakterielle produkter helt unødvendig. De anti-bakterielle stoffene hører ikke hjemme i forbruksprodukter, og Svanemerket har derfor forbudt dem i flere år. 

Flere og flere produkter blir tilsatt antibakterielle stoffer. Du kan kjøpe både tannkrem, deodoranter, vaskemidler, kjøleskap, klær, sko, møbler og benkeplater som angivelig skal bekjempe bakterievekst. Triklosan og nanosølv er eksempler på bakteriedrepende stoff som blir brukt i forbruksprodukter. Stoffene kan føre til at bakteriene blir resistente mot antibiotika, og er dessuten svært giftig for organismer som lever i vann.

– For vanlige forbrukere er antibakterielle produkter helt unødvendig. Slike stoffer kan føre til antibiotikaresistente bakterier, og det er en trussel mot folkehelsa. De anti-bakterielle stoffene dreper også bakterier vi har bruk for, derfor må vi bare bruke dem der de virkelig behøves - for eksempel på en operasjonsstue på sykehus, der det er viktig at alt er sterilt, sier fagsjef i Svanemerket Aina Seland.

Antibiotikaresistens og økt dødelighet

I alle situasjoner der infeksjoner kan få fatalt utfall, som i forbindelse med kreftsykdom, nyfødtmedisin, transplantasjoner eller andre kirurgiske inngrep, er det vanlig å forebygge med å gi pasienten antibiotika. Hvis resistens gjør at medisinen ikke virker på bakteriene, kan i verste fall liv gå tapt. I EU/EØS-området alene ble det anslått at antibiotikaresistens var ansvarlig for 25 000 ekstra dødsfall i 2007. Derfor er antibiotikaresistens hos bakterier et av de viktigste globale helseproblemer i vår tid. Frykten er at vi om kort tid ikke kan kontrollere infeksjonssykdommer, sier Folkehelseinstituttet i en rapport de overrakte helseminister Bernt Høie i 2014.

Normalt med bakterier

Reklamen forteller oss at vi må kvitte oss med bakterier og mikrober. Men faktum er at for normale, friske mennesker er normalt renhold med såpe og vann godt nok i massevis. Bakterier finnes overalt - i oss og rundt oss - og de fleste er ufarlige og gjør faktisk stor nytte for seg. Sterile rom og gjenstander finner vi bare på sykehus. Produsentene skaper et kunstig behov, og dekker det ved å tilby produkter med for eksempel nanosølv eller andre anti-bakterielle stoffer. Seland er bekymret for folks ubegrunnede bakteriefrykt og bruk av antibakterielle produkter. Det er spesielt ille hvis folk tar lett på renholdet fordi de tror at de antibakterielle produktene på en måte rengjør selv, fortsetter hun

Nanosølv

Sportsbransjen tilbyr en del produkter med nanopartikler: Treningstøy og -sko som ikke skal lukte svette, eller golfklubber og tennisracketer med bakteriedrepende håndtak. I en del hudpleieprodukter og sminke er det også stoffer på nanonivå - selv om de ofte unngår ordet nano, og heller kaller det micronized. Interiørbransjen tilbyr bakteriefrie gulv og kjøkkenbenker, der sølv på nanonivå tilsettes for å ta knekken på virus og mikrober.

Slike produkter kommer nær folk, helt inntil huden. Da er veien inn i kroppen kort. Og hva kan nanopartiklene gjøre der?

For lite dokumentasjon

Det er for lite dokumentasjon på hvordan nanopartiklene oppfører seg i kontakt med mennesker og miljø. Med unntak av kosmetiske produkter er det ingen merkeplikt for nanopartikler. De forbrukerne som skulle ønske å sjekke ut om laminatgulvet eller sokkene inneholder nanosølv har en hard jobb foran seg.

Lett å unngå farlige stoffer

Dersom du vil unngå produkter med antibakterielle stoffer, kan du bare se etter Svanemerket. Det offisielle miljømerket har lenge forbudt bruk av antibakterielle stoffer i svanemerkete produkter.

Se etter Svanemerket på følgende produkttyper, så unngår du giftige, antibakterielle stoffer:

• Mikrofiberkluter
• Oppvaskmidler 
• Vaskemidler til husvask
• Håndsåpe
• Hudkrem
• Tannkrem
• Deodoranter
• Laminatgulv
• Gulvbelegg
• Holdbart trevirke
• Tekstiler
• Møbler