Svanemerket inn på finansmarkedet

Svanemerket lanserer i dag kriterier for miljømerking av investeringsfond. Kriteriene, som definerer hva som skal til for å sertifisere fondet med Svanemerket, vil gjøre det enklere for investorer og småsparere å forsikre seg om at pengene deres blir investert i virksomheter med fokus på bærekraft.

Banker, pensjonskasser og andre investeringsfond får nå mulighet til å svanemerke sine investeringsprodukter. Derigjennom vil de sende et klart signal til både forbrukere og profesjonelle investorer om at de, via sine investeringer vil påvirke virksomheter til å agere på en mer bærekraftig måte.

Et svanemerket investeringsfond bygger opp under det langsiktige målet om bærekraft på følgende måter: ved å ekskludere noen selskaper, å inkludere andre, ved å være transparente og å påvirke investeringsobjektene til å forbedre seg.

- Vi mener at kravene til analyse, rapportering, transparens og oppfølging vil bidra til et økt fokus på bærekraft, både hos fondsforvalteren og de virksomhetene det investeres i. De grønne spydspissene er viktige, men det er også viktig å få god bredde i den grønne omstillingen. Vår strategi er derfor at fondene ikke bare skal inkludere de virksomhetene som allerede er «best i klassen». Virksomheter som er på rett vei skal kunne velges inn, sier Per Sandell, prosjektleder hos Nordisk Miljømerking.

Hvilke fond kan få Svanemerket?

Alle fond som følger reglene i EU-direktivet UCIT [lenke https://ec.europa.eu/info/law/undertakings-collective-investment-transferable-securities-ucits-directive-2009-65-ec_en ] kan søke. Fondet skal være tilgjengelige i minst et av de nordiske landene. Det kan maksimalt inneholde 50 % av «non corporate credits» som for eksempel statsobligasjoner.

Hva krever Svanemerket av et investeringsfond?

Svanemerkede investeringsfond skal oppfylle 25 obligatoriske krav på henholdsvis ekskludering, inkludering, transparens og påvirkning.

Ekskluderingskriteriene omfatter selskaper som utvinner, raffinerer eller produserer kraft av kull, olje, gass og uran. Selskaper som ikke etterkommer globale arbeidstakerrettigheter (ILOs konvensjoner) kan heller ikke inngå i et svanemerket investeringsfond. Det samme gjelder produsenter av våpen og tobakk.

Environmental Social Governance-analyser (ESG) er et sentralt inkluderingskriterium for et svanemerket investeringsfond. Fondet skal utføre ESG-analyser for minst 90 % av selskapene det investerer i og skal stort sett investere i selskaper som scorer høyt på bærekraft, eller som kan vise at de jobber målrettet for å få det til.

I tillegg skal et svanemerket investeringsfond vektlegge påvirkning og kommunikasjon. Hvert kvartal skal forvalteren publisere en rapport over hvilke objekter fondet investerer i, og en årsrapport over fondets aktivitet skal publiseres på fondets nettside. Rapporten skal inkludere hvordan fondet arbeider med aktiv påvirkning, både ved stemmegiving og via andre kanaler.

Nordisk Miljømerking vil styre mot fond som er transparente og aktive i å påvirke selskapene. Derfor kan fondet også inkludere selskaper som ikke oppfattes som de aller mest bærekraftige i dag, men som arbeider aktivt med dette.

- Både investorer og forbrukere etterspør muligheten til å plassere pengene sine i selskaper som beviselig arbeider aktivt med å begrense sin miljøbelastning og øke sin bærekraft. Vi utelukker de virksomheter og bransjer som er lengst fra å være bærekraftige, men vil gjerne ha med de selskapene som er i ferd med å legge om til mer bærekraftig produksjon, sier Per Sandell videre.

Her finner du kriteriene for svanemerking av investeringsfond, bakgrunnsinformasjon etc.