Skip to main content

Teknoåret 2016

Nyhet   •   jan 11, 2016 14:10 CET

Nytt år og nye muligheter. Det er liten tvil om at næringslivet står overfor dramatiske endringer i årene som kommer. Men hva venter oss på hjemmebane? Vi satte to av våre teknologi-eksperter i en sofa og spurte dem hva de trodde om 2016.

Torsdag 7.1 var «Remix – det nye arbeidslivet» tema for NHOs årskonferanse. NHO-leder Kristin Skorgen Lunde er skeptisk til fremtiden. Hun mener at mange bedrifter i Norge vil stå igjen på perrongen når de digitale ekspresstogene suser forbi.

Det fine med nytt år er at man kan synse om hva som vil påvirke oss i året som kommer. Vi samlet to av våre eksperter; Ola Engvik og Bernt Rosnes, og spurte dem hva de tror vil bli de teknologiske trendene forbrukerne vil se mer til i 2016. Snakketøyet gikk fort varmt.

«Apper» og tingenes internett
– Internett-trafikk via mobilapplikasjoner vil nærme seg trafikken på nettlesere. I 2015 representerte dette kun 14% av den totale trafikken, sier Bernt Rosnes – salgssjef fiber i Tafjord Marked.

– Når flere og flere enheter får egne applikasjoner vil det ta av. Et eksempel er «Apple watch» som ikke har egen nettleser – kun apper. Noe av forklaringen her er selvsagt skjermstørrelsen, men det forteller litt om hva en av de største driverne innenfor innovasjon tenker.

Brukeropplevelsen er alfa omega. Brukeropplevelsen skal flyte sømløst på tvers av alle enheter og samhandlingskanaler i takt med at brukeren forflytter seg fra et sted til et annet.

– Det har vært snakket om ”Tingenes Internett” (Internet of Things) i mange år allerede, skyter divisjonssjef for fiber i Tafjord Marked, Ola Engvik, inn.

– Jeg tror 2016 blir året da «alt» skal kobles på det trådløse nettet hjemme». Vi så allerede i 2015 at komfyrer, kjøleskap, vaskemaskiner, lyspærer, dørlåser, røykvarslere, termostater og stereoanlegg ble tilkoblet det trådløsnettet hjemme. Det sier seg selv at dette vil kreve mye av de enkelte trådløsnettene rundt omkring i de tusen hjem. Spesielt når man tenker på alle enhetene som allerede er tilkoblet nettet; PC, nettbrett, x antall telefoner og TV-er.

Ola mener dette vil tvinge frem supplerende produkter for å kunne få stabile trådløse nett hjemme. Det vil ikke lenger være nok å ha én trådløs boks som skal dekke hele huset, serve alle enhetene og samtidig takle den økende bruken.

– Altibox tar grep i forhold til dette og kommer med nye produkter i løpet av første kvartal. Disse skal hjelpe kundene med å utnytte muligheten som ligger i fiberkabelen. Det trådløse nettet vil aldri bli bedre enn det kunden er villig til å tilpasse til type hus og bruk… og det varierer enormt.

Når science fiction blir virkelighet
Bernt og Ola er enige, vi går en fremtid i møte som fremsto som ren fiksjon for bare noen år siden. De nevner blant annet lanseringen av Oculus Rift og andre konkurrenter som vil tilgjengeliggjøre VR (Virtual Reality) for massene. Dette vil blant annet øke kravet til hastighet og respons ved spilling over nettet. Sjekk denne morsomme videoen. Prisen på 3D-printere vil fortsette å falle og derfor mulig for flere å kjøpe. Det er også på tide at batteriteknologien tar noen kvantesprang. Trådløs lading og batteri med mye lengre levetid vil se dagens lys.

Sosiale medier
Sosiale medier har eksplodert de siste årene og det er snart ingen som ikke har en brukerkonto på Facebook, Instagram og/eller Snapchat.

– Disse vil nok fortsette å være dominerende, men jeg tror vi vil se en flukt av yngre brukere fra disse tjenestene. Det er ingen unge, hverken nå eller tidligere som ønsker å bli overvåket av ivrige foreldre og besteforeldre med mer eller mindre dårlige statusoppdateringer. Dette vil føre til oppsving av mer lukkede kanaler, meldingsplattformer som ungdommen kan være alene på. Dette vil selvfølgelig gi utfordringer for det kontrollerende samfunn, men er nok en utvikling som vi ikke klarer å stoppe. Facebook for ungdommen i dag kan sammenlignes med å få tilgang til sin første bil som en skal suse rundt i sammen med venner, men mor og bestemor skal alltid sitte i baksetet. Det blir ikke mange turer på den måten, smiler Ola.

Digitale assistenter
– AI (artificial intelligence) eller kunstig intelligens, på godt norsk, blir brukt mer og mer i roboter og operativsystemer. At dette blir noe man bærer på hånda og omgir oss med hele tiden gjør interaksjonen mye tettere med den som bruker enheten. Alle får sin egen virtuelle assistent som vi bare begynner å se mulighetene av. Amazon Alexa og Facebook M blir tilgjengelig 24/7 og folk forventer etter hvert at systemene skal gjenkjenne bruker, situasjon og agere deretter. Bernt lener seg engasjert frem i sofaen.

– Når disse systemene kombineres og all data samlet inn via våre mobile enheter og alle våre IoT-enheter da er vi over på Big Data (enorme datamengder). Hvis samfunnet evner å utnytte dette kan både nødinstanser, bilverksteder, skoler, busser, arbeidere, arbeidstakere o.l. få varslinger automatisk og samhandle på helt nye måter.

Hva skjer med tradisjonell TV?
Tradisjonell tv slik vi kjenner det, med faste sendetider og samling foran det største apparatet i stua er i endring.

– De yngste brukerne streamer det innholdet som de selv vil og det er vel knapt en ungdom som vet at nyhetene på TV2 startet kl. 21.00, eller at barne-tv starter 18.00. Dette gir igjen store utfordringer for TV-selskapene og kanskje blir 2016 det året der disse tar grep om å få tilbake seerne med å endre måten å distribuere tv på? Ola har i flere år observert hvordan TV-mediet har forandret seg.

– Kanskje vi får de nye «kanalene» inn på dagens tradisjonelle fjernkontroll-TV, eller alt blir endret til streaming tv? Her er det den økonomiske makten som rår i forhold til TV, film og sportsrettigheter. Det eneste som er sikkert er at reklameinntektene for disse stuper. Det store spørsmålet er om de har vilje til å endre seg, eller om de rett og slett har noe valg?

2016 blir spennende. Det er i hvert fall helt sikkert!

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar