​KONSERVERINGENS DAG 2019

Søndag 13. oktober er den internasjonale konserveringens dag. Her kan du lese om menneskelige levninger, insektvarming og elbil fra forrige årtusen, som alle gir ulike konserveringsoppdrag på Teknisk museum. 

Museets samlinger består av tusenvis av gjenstander som dokumenterer bl.a. industri-, teknologi-, vitenskap- og medisinhistorie.

Museet har fire gjenstandskonservatorer som jobber med å bevare dem. Konservering handler altså om å bevare gjenstander, slik at ikke bare vi får glede av dem, men også våre barnebarn, og deres barnebarn!

-Det kan muligens være verdens beste jobb, sier de entusiastisk, de fire, Marianne Sjølie, Hanne Skagmo, Hilde Skogstad og Endre Fodstad.

Samlingen er stor og variert, forteller de, og består av gjenstander helt fra 1700-tallet og frem til i dag.

-Arbeidet består i forebyggende og aktiv konservering, som en integrert del av vårt daglige arbeid med utstillingsarbeid, utlån, samlingsforvaltning og forskning.

Vi har biler, fly, dampmaskiner, musikkinstrumenter, kirurgiske instrumenter, kamera, tekstilprøver, leker og mye, mye mer. En del fra samlingene er stilt ut på museet sånn at alle kan bli kjent med norsk kulturhistorie.

Her kan du se ulike sider ved hverdagen til de tekniske konservatorene ved museet.

Maren i myra, mumien på Teknisk museum

Maren er et såkalt naturlig mumifisert menneske. Hun døde trolig av kolera en gang på 1800-tallet, og har ligget i glassmonter på museet siden hun ble overført til Teknisk museum fra Rikshospitalet tidlig på 2000-tallet.

–Et av de mest spennende konserveringsrelaterte prosjektene vi har på Teknisk museum for tiden er arbeidet vi gjør med museets mumie: Maren i Myra, mener Hilde Skogstad og Marianne Sjølie.

Konserveringsarbeidet står i sentrum når Maren nå skal inngå i en ny utstilling på museet.

–I forbindelse med produksjon av en ny medisinsk utstilling har vi den siste tiden undersøkt Maren nærmere, bl.a. ved å CT-skanne henne, forteller de.

Fra et konserveringsperspektiv har de hatt mange spørsmål som ikke bare de, men hele museet og kanskje alle som de siste 20 årene har sett henne på museet, ønsker å få svar på:

Hvor stabil er likvoksen hun nå delvis består av? Har hun bevarte organer? Hvilke forhold trenger hun for å best bevares videre?

Men også historiske, kontekstuelle og etiske spørsmål vekkes; Hvem var hun? Hva slags liv levde hun? Og ikke minst, er det riktig av oss å fortsette å vise henne fram på museet? Snart kan du lese mer om dette på museets hjemmeside!

Lohner-Porsche – en elbil fra forrige årtusen

Lohner-Porsche er en av Norsk Teknisk Museums mer spennende biler. Det er en elbil fra starten av 1900-tallet – med batterikasser foran og under førersetet samt i hekken – og et system med elektromotorer i forhjulene som over 100 år senere fortsatt blir beskrevet som «interessant» i en Artikkel i Elbil24 fra 2019.

–Hvem vet hvordan klimaregnskapet hadde sett ut om elbilene på begynnelsen av 1900-tallet hadde vunnet mer frem, spekulerer Endre Fodstad.

Ferdinand Porsche, som bygget denne bilen for vognmakeren Lohner, før han startet opp sitt eget, nå litt mer kjente, bilfirma, forsøkte å løse problemet med uavfjæret vekt ved å legge inn noen heftige bladfjærpakker!

Bilen er en av tre elbiler Porsche bygget i sin tidlige karriere. De to andre står på Porsche-museet i Stuttgart og Det tekniske museeet i Wien.

Teknisk museeums bil er beskrevet som «Alle Porschers Mor». Den ble donert til museet av Ingeniør Arthur Bjerke. Bjerke, som mente bilen kom til Norge i 1908, kjøpte den i 1912 som en studiebil og skriver «jeg erhvervet mig gjennom den adskillige erfaringer i konstruktion og praksis med elektriske biler».

Han donerte den til museet i 1930. På dette tidspunktet var elektriske biler i ferd med å tape konkurransen med bensinbilene, siden fossilt brennstoff var billigere og enklere i motsetning til utfordringene med problemene med batterikapasitet og elektrisk drift. I dag er det noe elbilprodusentene er i ferd med å løse.

–Siden den gang har bilen i perioder vært utstilt, men har dessverre stått uheldig magasinert i mange år og trenger sårt til konservering. Med støtte fra Porsche Norge har museet startet et forprosjekt i år for å finne ut mer om bilens historie og tilstand. Vi skal i løpet av året utarbeide en plan for videre konservering av bilen, forteller Fodstad.

Lysbueovnen – et monument over et industrieventyr

Lysbueovnen fra Ovnshus II ved Hydros anlegg på Rjukan er den ene av de to som er igjen etter Norges største industrieventyr før oljealderen.

Ovnen er fra 1915, det året teknologien egentlig var forbigått av ny teknologi for å fremstille kunstgjødsel.

Nå skal renses for skitt og korrosjon før den males med beskyttende malingslag så den kan tåle å stå ute i vær og vind.

–Før syntes jeg ikke dette var en spesielt interessant gjenstand, men etter hvert som jeg har blitt kjent med historien og stadig har funnet flere biter i et puslespill for å forstå hva som har skjedd med den, er jeg veldig begeistret. Nesten litt forelsket, sier Hanne Skagmo og ler.

Før den kan behandles, dokumenteres den. Det overordnede spørsmålet som stilles er:

Hvilken farge er den originale og historisk riktige?

Fargeundersøkelser og tverrsnitt utført av NIKU, tidligere interne undersøkelsesrapporter, og museets arkiver er viktige kilder i prosessen.

Skagmo forteller at det blir sagt at Hydro hadde et eget fargeskjema for maskiner og teknisk utstyr. El-motorer var blå, ovner lys grå, pumper var svarte og vinduer og alt som sto utendørs var grønne.

Se mer om saken på digitalt museum

Konservering av unike biler

På Teknisk museum har vi kule biler, det er noe alle vet. Men vi har også veldig kule gjenstandskonservatorer, bl.a. Hanne Skagmo, som sørger for at bilene blir tatt godt vare på.

Dette kan blant annet bety at hun med stor forsiktighet må manøvrere dem inn og ut av lastebiler og trange containere når de skal på utlån eller varmebehandles for insektsangrep, uten å forårsake en eneste ripe i lakken.

På bildene ser vi henne med den største selvfølgelighet styre museets Buick Roadmaster Convertible, fra 1938, som kronprins Olav benyttet ved inntoget i Oslo, den legendariske dagen, 13. mai 1945.

Tørrisblåsing

Mr. Freeze, også kalt gjenstandskonservator Endre Fodstad, er en kløpper på tørrisblåsing av museumsgjenstander!

Tørrisblåsing er en effektiv og, forutsatt at det utføres korrekt, varsom måte å fjerne korrosjon, og smuss som sitter fast, fra gjenstander. Midt i blinken også for store ting, og det har vi veldig mange av på Teknisk museum. Her ser du Mr. Freeze i aksjon med å tørrisblåse en kameravogn, som opprinnelig var i bruk hos NRK. Nå er store deler av det historiske materialet derfra hos Teknisk museum.

Menneskelige levninger

På Teknisk museum har vi så mye mer enn biler, fly og heftige maskiner. Ettersom Nasjonalt medisinsk museum er en del av Teknisk museum, har vi nemlig en stor og spennende samling medisinhistoriske gjenstander.

- I samlingen tar vi blant annet vare på over 150 medisinske våtpreparater, altså menneskelig organer, opprinnelig fra Patologisk avdeling på Rikshospitalet.

Flere av preparatene er rundt 100 år gamle, som dette eksempelet på en ryggmarg med tuberkulose, som du på bildene ser gjenstandskonservator Hilde Skogstad holder på å omkonservere. Preparatene bevares i formalin eller sprit, og dersom væskenivået har sunket faretruende lavt i glassbeholderen, må det fylles opp og forsegles på nytt. En helt vanlig dag på jobben, der altså.

Plast er ikke plast

Plast er problematisk på så mange måter, hovedsakelig i naturen. Men på Teknisk museum er det også, ironisk nok, et problem at kulturarv av plast brytes ned over tid.

Visste du at det finnes mange ulike plasttyper, som krever ulik behandling for å bevares?

I samlingene våre har vi plastgjenstander fra ulike tiår og ulike sammensetninger, og heldigvis har vi også gjenstandskonservator Marianne Sjølie som for tiden er involvert i plastforskningsprosjektet RAPMUS, som omhandler bevaring og konservering av plast for fremtiden.

På bildet ser du konservatorene Anja Sandtrø fra Nasjonalmuseet og Marianne Sjølie fra Tekniskmuseum som identifiserer ulike plasttyper med FTIR-analyse.

Museumspest

Innsektsangrep på museum kan sette gjenstandssamlingene og arkivene i stor fare. Ulike insekter, i ulike livsfaser, finner næring i forskjellige materialer.

På Teknisk museum har vi investert i et varmekammer til bruk i det forebyggende arbeidet mot "museumspest" (IPM). På denne måten kan vi behandle samlingene mot insekter før vi tar dem inn i våre magasiner og utstillinger. Varmekammeret er mobilt, og det kan plasseres både ute og inne. Det er derfor svært anvendelig og fleksibelt.

–Som en del av vårt rutinemessige IPM-arbeid plasserer vi også ut limfeller for å overvåke hvilke insekter vi har i lokalene våre. På Teknisk museum er vi heldige siden vi ikke hatt store angrep på samlingene våre. Det er imidlertid viktig å jobbe forebyggende. Det er samtidig viktig å si at ikke alle insekter er skadelige og spiser på samlingene, forteller Hanne Skagmo.

For materialer som ikke tåler høye temperaturer, kan nedfrysing være en annen måte å behandle mot insekter.

Skagmo forteller at de tekniske konservatorene, før varmekammeret var tilgjengelig, var nødt til å utføre mye mer kompliserte prosesser når et insektsangrep ble oppdaget. Et eksempel er da museets unike Lohner Posche måtte gjennom anti-møllbehandling med nitrogengass, utført av Rentokil i 2012.