Skip to main content

Beskytter telenettet mot lynnedslag

Nyhet   •   aug 20, 2013 13:54 CEST

(Fornebu 20. august 2013) Lynnedslag forårsaker hvert år stor skade rundt om i landet vårt. Telenor bruker store ressurser på å forhindre at telenettet og kundene blir skadelidende når lynet slår ned.

Nær halvparten av Telenors anlegg utsettes for lynnedslag – direkte eller indirekte – i løpet av en femårs-periode. Spesielt fjelltoppstasjoner med høye master er utsatt. Lynavleder-anlegg og overspenningsbeskyttelse reduserer risikoen for skader av dette naturfenomenet.

Sikrer nettet mot utfall
I begynnelsen av august ble det registrert hele 17 580 lynnedslag på tolv timer i Sør-Norge. Bare et fåtall av Telenors 14 000 siter (stasjonsanlegg) ble skadet. Godt sikrede anlegg gjør at skadeomfanget ble minimalt denne dagen.

- Reservestrøm er et av områdene det satses mest på for tiden, spesielt i mobilnettet. Når lynnedslag eller andre forhold gjør at våre anlegg rammes indirekte gjennom korte eller lengre strømbrudd, går sitene over på batteridrift. Siden vi nå er i ferd med å øke batterikapasiteten på svært mange av sitene våre, vil dette medføre at de vil fungere uten avbrudd gjennom enda lengre strømbrudd, forteller Lars-Erik Gustavsen, leder for Telenor stasjonstekniske avdeling 

Det andre området er sikring mot lynnedslag i design av anleggene.
– Vi forebygger ved å designe anleggene slik at de skal være beskyttet mot lynnedslag. Ved hjelp av forebyggende tiltak, design og bevissthet gjennom mange år har Telenor et solid og robust nett. Men helt sikre blir anleggene ikke, og det er fjelltopp-sitene, mastene og gamle telefonsentraler med mye kobbernett som er spesielt utsatte ved lynnedslag.

Forebygging er viktig
Ole T. Høstfet jobber med overspenningsbeskyttende tiltak i Telenor og understreker viktigheten av å være forebyggende.

– Vi bruker overspenningsvern, jording og lynavledersystem. Det å forebygge er den viktigste delen av jobben. Noe av utfordringen vår er at vi bor i et land med utfordrende jordingsforhold, sier Høstfet.

Alle Telenors anlegg er utstyrt med en grunnbeskyttelse.
– Noen av de viktigere anleggene våre har mer beskyttelse, dette avhenger blant annet av trafikken på anleggene. Vi er dimensjonert for å tåle om lag 95 prosent av alle lynnedslag.

 Høstfet har flere ganger opplevd lynnedslag på nært hold.
– Jeg har merket lukten av oson, som dannes når lynet slår ned, men jeg har heldigvis aldri blitt slått ned av lyn selv. Jeg har vært i tårnet ved lynnedslag. I min jobb har jeg drevet noe «lynoppsøkende virksomhet», men anbefaler ikke andre å gjøre det. Vi bruker mye tid på sikkerhet når vi kurser. Ved tordenvær skal folk komme seg ned fra mastene. Dersom de ikke rekker det, gjelder det å komme inn under stålet. Hvis du er høyeste punkt og blir truffet, er det vanskelig å overleve, forteller han.

Fakta
• Master og antenner som rager omkring 15 meter over bakkenivå, og som er plassert på
fjelltopper, vil sannsynligvis få et direkte lynnedslag en gang hvert 5 år.

• Anlegg som rager over 120 meter over bakkenivå, kan på de mest utsatte stedene få opptil 30 direkte lynnedslag pr. år.

• Det er i Telenor registrert opptil 22 direkte lynnedslag i en og samme antennemast i løpet av 1 time.

• I en tidsperiode på 3 år er 180 av Telenors fjelltoppstasjoner blitt undersøkt angående atmosfæriske overspenninger. I denne perioden ble 120 av de 180 anleggene utsatt for overspenninger i form av direkte lynnedslag eller overspenning som følge av lynnedslag.

• Et anlegg er blitt utsatt for overspenninger 47 ganger i løpet av 3-årsperioden.
I noen av anleggene har vi fått feil og skader som følge av lynutladningene, men i de aller fleste anleggene oppstod det ikke skader eller feil på det tekniske utstyret. Etter Telenors standard skal anleggene tåle 95 prosent av lynutladningsstrømmene, uten at det skal oppstå feil og skader.

• For at Telenor fortsatt skal holde skadeomfanget på disse anleggene nede på et akseptabelt nivå må overspenningsbeskyttelsen vedlikeholdes.