Skip to main content

Bredbånd bremses av byråkrati

Nyhet   •   jul 08, 2013 08:00 CEST

(Fornebu 5. juli) I Norge finnes det 428 forskjellige regelverk for bredbåndsutbygging. Nå venter bransjen på et felles og enklere lovverk.

Ulike graveforskrifter fra kommune til kommune har ført til at utbyggingen av bredbånd noen steder har stanset helt opp, i følge Telenor. 

Nå venter bredbåndsbransjen i spenning på den nye graveforskriften som Samferdselsdepartementet har varslet skal komme før statsråd Marit Arnstad tar sommerferie.

– Vi håper på et felles regelverk for alle kommuner og et rimelig krav til gravedybde. I dag bruker vi altfor mye tid og ressurser på å forholde oss til ulik praksis og regelverk fra kommune til kommune, sier divisjonsdirektør Harald Krohg i Telenor.

Graving utgjør rundt 80 prosent av kostnadene ved utbygging av høyhastighetsbredbånd.

Et forskriftsforslag i 2007 påla utbyggere av bredbånd å grave dypere og i praksis påta seg mye større kostnader. Store protester gjorde at forskriften ble satt på vent.

Mange kommuner har likevel lagt seg på en praksis som følger 2007-forslaget. Noen har også tilleggskrav.

– Dersom forslaget fra 2007 blir stående i sin nåværende form, vil det koste bredbåndsaktørene 1,5 milliarder kroner årlig. Alternativ anvendelse av disse midlene kan gi 50 000 husholdninger fiberbredbånd hvert eneste år, sier Krohg.

Legges i asfalten
Siden 2007 er det også funnet opp viktig teknologi. Telenor håper også på at et felles regelverk som gjør det lettere for dem å ta i bruk det som regnes som det nye store innen bredbåndsutbygging, microtrenching.

– Med microtrenching kan vi legge rundt 150 meter bredbånd per dag, mot 40 med vanlig graving, sier Krohg.

Grunnen er at man slipper å grave dypt. I stedet freses et to centimeter smalt og 15-20 centimeter dypt spor i asfaltdekket som nettkablene legges i.

– I forskriftsforslaget fra 2007 er kravet at fiberkablene legges 60-80 centimeter ned i veien, som praksis betyr å grave opp hele veibanen, sier Krogh.

Teknologien har vært i bruk i Norge i tre-fire år, og alt fra småkommuner til byer som Oslo, Drammen og Kristiansand har prøvd ut teknikken.

Den smidige fremføringen har gjort at en by som Kragerø, med sin trehusbebyggelse og trange sentrumsgater, har fått lagt fiber i sentrum.

Microtrenching-metoden gir også sparte CO2-utslipp.

– Siden det ikke graves slipper vi å kjøre bort store mengder masse. Beregninger viser at microtrenching reduserer CO2-utslippet med cirka 75 prosent sammenlignet med konvensjonelle kabelgrøfter, sier Harald Krohg.

Innsparingen for 2012 som følge av bruken av trenching i Telenor, var på 108 tonn CO2.

Trengs mer
Bedrifts-Norge er blitt karakterisert som et u-land på høyhastighetsbredbånd. Kun 19 000 av 134 000 bredbåndabonnementer i bedriftsmarkedet var fiberbasert ved utgangen av 2012, ifølge Post- og teletilsynet.

Sør for oss har EU-kommisjonen foreslått nye regler som skal redusere gravekostnadene i EU med 30 prosent. Ved å spare utbyggerne for inntil 450 milliarder kroner frem mot 2020 skal hastigheten på bredbåndsbyggingen økes dramatisk.

Viseadministrerende direktør Per Morten Torvildsen i Broadnet håper kommisjonens forslag skal inspirere norske myndigheter i valgåret.

– I en bransje med sterk konkurranse er det åpenbart at aktørene må nedprioritere utbygging i områder der kostnadene øker uforholdsmessig. Også næringslivet i distriktene er avhengig av moderne fiberinfrastruktur til, sier Torvildsen.

Kontaktpersoner:
• Jørn Bremtun, informasjonssjef i Telenor, tlf. 922 09 735

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Telenor.