Skip to main content

Kronikk: ​​Tar for lett på nettvett

Nyhet   •   sep 01, 2017 12:01 CEST

Telenor er en av aktørene som prøver å veilede barn og unge på nett gjennom skoleturneen Bruk Hue. Sammen med Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har vi siden 2009 snakket om nettvett og nettmobbing med nesten 300.000 barn.

Ungdom tar stadig større risiko på nett, og regjeringens nye digitale strategi for skolen må i større grad vise at barnas nettsikkerhet tas på alvor. Våre digitale barn trenger at gode krefter samarbeider, og vi er klare.

Kronikk av av Torild Lid Uribarri, mamma og leder for Corporate Affairs i Telenor Norge

Denne uken la NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) fram en undersøkelse om ungdoms sikkerhetskultur. Funnene er mildt sagt interessante for oss som jobber med å bevisstgjøre barn og unge på både risikoer og muligheter på nett. Rapporten viser at ungdom tar stadig større risikoer på nett, de får lite opplæring i informasjonssikkerhet, de sier de lærer av prøving og feiling og av venner. Hva forteller dette oss?

Nettkultur = kultur

Det forteller oss at vi stadig har en jobb å gjøre. Telenor er en av aktørene som prøver å veilede barn og unge på nett gjennom skoleturneen Bruk Hue. Sammen med Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har vi siden 2009 snakket om nettvett og nettmobbing med nesten 300.000 barn. Men selv etter 1000 skolebesøk er det vanskelig å peke på akkurat hva som påvirker barn til å likevel velge å dele et bilde eller et passord. Vi sier til elevene «tenk før du taster». Men gjør de det?

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som skaper og endrer kultur, enten det er på nett eller i skolegården. Det er så mange små ting som påvirker og utgjør et større hele. Og for å komplisere det handler det om at to dimensjoner, den fysiske og den digitale, må ses som en. For det gjør nemlig barna våre. Dagens foreldregenerasjon er trolig den siste som vil bruke ordet «offline». For å forstå og hjelpe barna våre må vi erkjenne at det bare finnes én kultur.

Tar for lett på nettvett

NorSIS sin rapport peker på skolen som den viktigste aktøren i å skape gode nettvaner for barna. Bare dager før rapporten kom ut, hadde regjeringen lansert sin nye digitale strategi for skolen. Strategien har visjonære målbilder for elevers digitale ferdigheter, men er lite konkret på hvordan skolen kan og bør utvikle elevers digitale dømmekraft.

Det er viktig og riktig at barna lærer å kode, men myndighetene må sørge for at skolen også gir godt rom for å diskutere og reflektere over livet på nett så ungene våre kan utvikle gode holdninger, verdier og normer.

Rettslig og digitalt veiskille

Vi ønsker at våre barn skal få være unge, prøve og feile, lære, ha tillit til samfunnet. Men vi vil ikke at de skal være naive. Derfor er vi i Bruk Hue opptatt av å peke på reelle konsekvenser.

Vi har i 2017 sett flere prinsipielt viktige dommer som legger vekt på at deling av seksuelt innhold kan føre til livslange krenkelser for de som rammes. Straffeutmålingene sender sterke signaler om at dette er krenkelser som samfunnet ser alvorlig på. Det skal vi være glade for. Samtidig som ofrene i slike saker rammes hardt, får sakene også varige konsekvenser for gjerningspersonene, som ofte også er unge. De får alvorlige dommer hengende ved seg.

Dommer skal ha preventiv effekt, men som NorSIS spør i sin rapport; har dommene egentlig preventiv effekt dersom unge ikke får høre om det?

Det kreves en landsby

Vi inkluderer flere av de ferske Snapchat-dommer i våre foredrag. Men også foreldre har en forebyggende jobb å gjøre ved å veilede sine barn i et nytt rettslig landskap. I Bruk Hue møter vi unge som sier at foreldrene «blir hysteriske og redde», «de bryr seg ikke om hva jeg gjør på mobilen" og "de har ikke lyst å blande seg".

Selv om det er foreldres ansvar å snakke med barna om dette, er jeg som mamma glad for at det er flere enn jeg som har og tar en digital oppdrager- og veilederrolle; myndigheter, skole, lærere, helsesøster, politi, næringsliv, frivillige organisasjoner. Aldri har vel ordtaket «Det kreves en landsby for å oppdra et barn» vært mer riktig. Og ikke bare en landsby, et globalt nettsamfunn.

Derfor må alle aktører som bryr seg om barn på nett bli bedre til å samarbeide. Vi må gå sammen for å lære mer om hvordan sikkerhetskultur og digital dømmekraft skapes og opprettholdes, og det gjør vi best sammen med våre barn. De må være utgangspunktet vårt. Selv om vi har snakket med hundretusenvis av barn, er vi klar over at vi aldri blir utlærte. Derfor tørr jeg å si: Bruk Hue, bruk barna, bruk oss! Vi er klare til samarbeid.