Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

17 ulike interesseorganisasjoner deltok i møte i vegdirektoratet fredag 3. mars for å starte opp arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2017 – 2022.

Trafikkforums hovedbudskap på møtet var at det dessverre er vanskelig å måle tiltak rettet mot trafikanten, og at det derfor er vanskelig å synliggjøre hvor stor betydning trafikkopplæring og føreropplæring har for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikkforum oppfordrer derfor til at trafikkopplæring og føreropplæring må ha en tydeligere plass i nasjonal tiltaksplan, og at trafikantkompetanse i større grad må defineres som en samfunnsoppgave, ikke et ansvar som er begrenset til den enkelte trafikant.

Som et konkret tiltak i kommende handlingsplan bør derfor ansvaret for trafikkopplæringen tydeliggjøres, slik at rollefordelingen i trafikkopplæringen blir definert klarere. Både trafikkskolene, det offentlige skoleverket og foresatte har et felles ansvar for å nå intensjonen i føreropplæringen.

Det er enklest å beskrive og å iverksette tiltak som er lett å måle. Trafikksystemet består av tre elementer; menneske, kjøretøy og vei. Når vi innfører risikoreduserende tiltak, er det enklest å identifisere og måle tiltak på kjøretøy og vei, det er vanskeligere å måle tiltak rettet mot trafikanten.

Selv når tiltak faktisk rettes mot trafikanten, har det lett for å bli tiltak som i større grad dreier seg om å iverksette kontrolltiltak, barrierer, sanksjoner og reaksjoner enn å iverksette tiltak som retter seg mot trafikantens motivasjon, beslutningskvalitet og holdninger. Det er selvfølgelig fordi instrumentelle tiltak er lett å måle.

Vi er helt avhengig av å erkjenne at vi må ta for oss hvert enkelt element, og identifisere og iverksette tiltak ut fra det enkelte elementets egenart.

Vi kan ikke bygge oss ut av problemet. Selv om vi både kan konstruere veier med mindre risiko for ulykker og såkalt tilgivende veier hvor konsekvensen når noe går galt er «akseptabel», så kan ikke det løse hele problemet.

På samme måte er det en begrensning i hva vi kan løse gjennom tiltak på kjøretøy, selv om varierende grad av førerassistanse, – fra hjelp til å bremse og hjelp til å styre, og helt opp til såkalte autonome kjøretøy som i prinsippet kan kjøre selv, – kan være med på å redusere risiko. Samtidig som sikkerhetsbelte, deformasjonssoner og kollisjonsputer blant mye annet er med på å bidra til at folk som beveger seg i lovlig hastighet stort sett overlever en smell, så er det også slik at utskiftingstakten på biler i Norge tilsier at det går lang tid å skifte ut bilparken. Selv om det i prinsippet er mulig allerede i dag å la en bil kjøre selv på enkelte strekninger under visse forhold, så er det likevel langt frem til at alle biler alltid kan kjøre selv over alt.

I tillegg har vi en masse særinteressegrupper som kanskje ikke en gang vil ha en helt ny bil. Vi har særinteressegrupper som kanskje vil kjøre selv. Og vi har særinteressegrupper som vil kjøre kjøretøy som egner seg lite for å bli «selvkjørende».

Trafikkforum mener derfor at det er viktig å ha tilstrekkelig fokus på mennesket.

Stortingsmelding nr 40 er i hovedsak et bra utgangspunkt, men den kunne med fordel vært mye tydeligere på Trafikkopplæring generelt og føreropplæring spesielt.

Først og fremst er det dessverre et kunstig skille mellom trafikkopplæring og føreropplæring.

• Trafikkopplæring for barn og unge er definert som en oppgave som tilhører det offentlige skoleverket og Trygg Trafikk, mens
• Føreropplæring er en oppgave som tilhører trafikkskolene og Statens vegvesen

Det handler selvfølgelig om en viss oppgavefordeling, men vi synes det burde være tydeligere at det i begge tilfellene handler om et felles ansvar, og at diversitet i oppgavefordeling ikke må gå på bekostning av måloppnåelse.

I begge tilfellene handler det om fordeling av ansvar mellom skole, elev og foresatte. Ansvaret må konkretiseres, og oppgavefordelingen må tydeliggjøres.

Vi mener at tiltak rettet mot trafikkopplæring bør ta utgangspunkt i tre satsingsområder:

1. Tydeligere kompetansemål i skoleverket. Trafikksikkerhet er et tverrfaglig emne, som ikke må gjemmes bort i uklare kompetansemål og begrenses til naturfag og kroppsøving i grunnskolen.
2. Også videregående skole må ha ansvar for å legge til rette for føreropplæring og trafikkopplæring. Trafikkskolene kan bidra til at elevene i videregående skole når generelle mål i Kunnskapsløftet, mot at videregående skole bidrar til at elevene kan gjennomføre føreropplæringen i tråd med intensjonene i den norske føreropplæringsmodellen. Elevene må få erfaring i å samhandle med annen trafikk, for å bli i stand til å utvikle selvinnsikt og god beslutningskvalitet.
3. Tydeligere ansvarsdeling mellom formell og uformell føreropplæring, synliggjøre forskjellene mellom privat øvelseskjøring, ledsagerstøttet opplæring og mengdetrening. Trafikkforum mener at større deler av den formelle føreropplæringen som hovedregel må gjennomføres tidlig i opplæringsløpet, slik at eleven kan mengdetrene med høy kvalitet, fordi eleven allerede har lært det det øves på. Det må dessuten være et mål at nyinnlæring som hovedregel skjer på trafikkskolen, mens mengdetrening skjer privat.

Aktuelle tiltak som er trafikkskolenes ansvarsområde gjennom gjennomføring, rådgivning og påvirkning:

• Trafikkskolene må i større grad gjennomføre mesteparten av den formelle delen av føreropplæringen tidlig i læringsløpet (mens eleven er 16 år).
• Samfunnet må erkjenne at føreropplæring er et samfunnsansvar, at trafikkopplæring og holdninger til trafikk er en del av allmenndannelsen, og at den formelle føreropplæringen ved trafikkskolene derfor bør være en integrert del av skoledagen i videregående opplæring.
• Foresatte må i større grad mengdetrene på det eleven har lært, i stedet for å øve på ting som ikke er lært. Størstedelen av den private og uformelle føreropplæringen må foregå i etterkant av formell føreropplæring, men før førerprøve.

Fullstendig referat fra møtet kan leses her