Skip to main content

Førerløse biler stiller store krav til førerne

Pressemelding   •   apr 06, 2018 16:32 CEST

Førerløs bil (Foto: Pavel Vinnik, 123rf.com)

Redusert ulykkesrisiko blir ofte forklart med sikrere biler og bedre førerstøttesystemer. Men nylige hendelser bekrefter at det er behov for førerkompetanse også i fremtiden.

Flere alvorlige ulykker har nylig satt søkelyset på sikkerheten forbundet med selvkjørende biler. Fredag 23. mars var en av Teslas biler involvert i en dødsulykke i Mountain View i California, og søndag 19. mars ble en fotgjenger påkjørt og drept av en av Ubers selvkjørende biler i Tempe i Arizona. Både norske og amerikanske undersøkelser viser at føreren spiller en viktig rolle også i fremtiden. 

Fagsamling på Golsfjellet

Den norske føreropplæringsorganisasjonen Trafikkforum inviterte i februar en rekke organisasjoner med kompetanse på førerrett, føreropplæring og førerkompetanse med på prosjektet Førerstøtteteknologi og presis kjøreteknikk, som tok sikte på å undersøke hvilken betydning dagens og fremtidens førerstøttesystemer vil få for førerens mulighet og kompetanse til å påvirke presis kjøreteknikk gjennom egne handlinger.

– Hovedkonklusjonen er at føreren må ha høy kompetanse for å kunne ta over når systemene ikke gjør det de skal, sier Stig Ohrvik, som er daglig leder i Trafikkforum.

– Førerstøttesystemene reduserer ikke behovet for førerkompetanse. For at førerstøttesystemene skal bidra til økt trafikksikkerhet er det tvert imot en forutsetning at føreren har kompetanse til både å ivareta førerrollen og å overvåke førerstøttesystemene, å være kompetent til å vite hvordan førerstøttesystemene virker, og ikke minst å være kompetent til å ta over når førerstøttesystemene av ulike årsaker ikke virker som de skal.
Utviklingen av førerstøttesystemer og økende grad av autonomi stiller derfor stor krav til førerkompetansen, også i fremtiden.

– Førerstøttesystemene er ikke i stand til å fungere trygt og forutsigbart uten medvirkning fra en fører som tenker, planlegger, analyserer og tar avgjørelser. I et kjøretøy uten førerstøttesystemer er store deler av førerrollen knyttet til automatiserte handlinger. I et kjøretøy med høy grad av autonomi vil føreren ha behov for å bruke mer av sin kognitive kapasitet til å overvåke førerstøttesystemene i tillegg til å ta seg av førerrollen for øvrig. Førerens reaksjonstid øker når føreren er uoppmerksom, og muligheten for at føreren er uoppmerksom øker med økt grad av autonomi, siden føreren ofte vil stole på teknologien i større grad enn forutsatt. Teknologien opererer imidlertid med mye mindre marginer enn det føreren vanligvis opererer med.

Fagkonsulent Tore Johannessen bekrefter:

– Det å gripe inn krever betydelig kjøreteknikk, spesielt med tanke på at man må gripe inn med flere handlinger, f.eks. brems og styring samtidig. Det er både skremmende og overraskende at systemene reagerer og varsler så sent, og hvis man misbruker systemene kan kjøringen bli direkte farlig.

Erik Steinbråten er styreleder i Trafikkforum, og har nettopp holdt et innlegg om førerstøttesystemer i Stuttgart:

– Førerstøttesystemer er et viktig bidrag i å redusere ulykkesrisiko, men systemene har begrensninger og svakheter som det er viktig at førerne kjenner til. Systemene er utviklet for å hjelpe og støtte oss, men for å få det beste ut av dem er det også viktig at vi som førere hjelper og støtter systemene for at de skal virke best mulig.

– Vi kan derfor spørre oss selv om det egentlig er slik at førerstøttesystemene krever mer av føreren.

Bekymrede amerikanske forskere

Resultatene fra fagsamlingen på Golsfjellet blir også bekreftet av amerikanske forskere.

Mica Endsley, som er grunnlegger av SATechnologies og tidligere forskningsleder i US Air Force, skriver i en kronikk i Financial Times at tanken om at autonomi øker sikkerheten ved å eliminere menneskelige feil ikke stemmer. Studier av autonomi i luftfart, vegtrafikk og i industrien viser at automatisering fører til endret adferd blant operatørene, og at dette kan føre til nye typer ulykker. Endsley viser til konkrete eksempler på ulykker som skyldes at operatøren stoler på teknologi som svikter. Mennesker kommer ofte til kort når de betjener autonom teknologi, fordi oppmerksomhetsnivået er mye lavere enn når de faktisk kjører selv. Det handler ikke om å holde hendene på rattet, men snarere om å holde oppmerksomheten på veien, sier Endsley, og legger til at selv når operatøren er konsentrert og følger nøye med, tar det likevel lang tid å innse at det er behov for å ta over kontrollen når det skjer noe uventet. Det viser seg at det å veksle mellom å ha kontroll selv og å overvåke en autonom prosess reduserer både oppmerksomhetsnivået og bevisstheten om hva som skjer, og øker reaksjonstiden ved en kritisk hendelse. Endsley konkluderer med at det både er behov for bedre teknologi og økt førerkompetanse, i form av føreropplæring som hjelper føreren å forstå den autonome teknologien bedre. Inntil dette er på plass er kjøretøy med høy grad av autonomi for farlige.

En forskningsrapport fra Duke university konkluderer med at autonom teknologi ennå er umoden, og at det gjenstår å se om autonome kjøretøy kan eller bør anses som sikre nok til å erstatte føreren med enten likt eller lavere risikonivå.

Blandingstrafikk

I mellomtiden er blandingstrafikk også en utfordring vi må forberede oss på ifølge Stig Ohrvik i Trafikkforum:

– I fremtiden kan vi kanskje se for oss et blandet trafikkbilde som består av både førerstyrte og førerløse kjøretøy, inntil teknologien er klar for at alle kjøretøy alltid kan kjøre selv, over alt. I denne virkeligheten vil førerne stå overfor nye utfordringer både med hensyn til ny og uvant teknologi i eget kjøretøy, samhandling med nye trafikantgrupper i form av førerløse kjøretøy, og ikke minst veksling mellom bruk av autonomi og behov for å ta over kontroll og bruke egen førekompetanse i krevende situasjoner.

– Når førerløse kjøretøy kommer i trafikk samtidig som det fortsatt finnes førerstyrte kjøretøy i trafikken, vil dette kunne føre til enda større behov for førerkompetanse. Et miljø med blandingstrafikk forutsetter samhandling mellom forhåndsprogrammerte førerløse kjøretøy og førere som tar selvstendige avgjørelser basert på kompetanse og erfaring. Utfordringen blir derfor å sørge for at førerkompetansen møter utviklingen. Nye førere vil ha behov for mer kompetanse enn det som kreves i dag, og det vil også bli større behov for å opprettholde og videreutvikle førerkompetansen for erfarne førere.

Føreropplæring er ikke en privatsak, men et samfunnsansvar. For Trafikkforum er det viktig å bidra til at trafikkskolene blir anerkjent for sitt bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi skal være en samfunnsaktør som blir lyttet til, og vi skal være en konstruktiv samarbeidspartner i dialog med politiske myndigheter og fagmyndigheter. I tillegg til å bidra til gode rammevilkår for føreropplæringen, skal vi også bidra til faglig utvikling, veiledning og kompetanseheving.

Trafikkforum er Norges nest største organisasjon for trafikklærere og trafikkskoler. Mer enn hver tredje trafikkskole i Norge er organisert i Trafikkforum.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar