​Forslag til ny hvitvaskingslov i Norge

Hvitvasking og kampen mot terrorfinansieringer er et område som stadig får økt oppmerksomhet i media, og det er god grunner til det. I Norge har man sett en tydelig økning av kriminalitet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering og ifølge Økokrim er det mer aktuelt og utfordrende enn noen gang. Vi har lest om tilfeller der milliarder har blitt hvitvasket gjennom nordiske banker og i en artikkel i Aftenposten fra november siste år ble det henvist til at mer enn 1000 nordmenn kunne knyttes til skatteparadis i den såkalte saken om «Paradise Papers».

I arbeide for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering har lovverket på området blitt oppdatert, og i februar 2018 offentliggjorde Finansdepartementet sitt forslag til ny hvitvaskingslov – Prop. 40 L (2017-2018). Forslaget bygger på gjeldende hvitvaskingslov og implementerer store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett og det gjøres innstramninger på flere punkter i forhold til gjeldene lovverk.

De nye forslaget stiller blant annet høyere krav til de virksomheter som er underlagt lovverket («rapporteringspliktige») til å foreta risikobaserte tiltak for å forhindre at de blir utnyttet til hvitvasking eller terrorfinansiering. Alle rapporteringspliktige må derfor foreta en kartlegging av de risikoer som de er eksponert ovenfor. I vurderingen skal faktorer som kundetype, produkter, tjenester, distribusjonskanaler og geografiske risikofaktorer betraktes. Det er også krav om at denne vurderingen skal dokumenteres og ved behov stilles til rådighet for tilsynsmyndighetene. Vurderingene må holdes oppdatert og det er viktig å få med hvitvaskingsaspektet i relevanet prosesser som påvirker vurderingene for å effektivt håndtere risikoen. Eksempelvis bør man, på et tidlig tidspunkt i sin NPAP (New Product Approval Process) inkludere risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering, for å identifisere relevante risikoer knyttet til nye produkter.

Basert på risikovurderingen skal virksomheten utforme rutiner og vedta tiltak for å redusere de identifiserte risikoene. Et tiltak kan for eksempel være å ikke tilby kunder som er vurdert til å ha en for høy risiko, produkter som er vurdert til å ha en høy risiko for hvitvasking. Ved å implementere effektive kontroller for å styre den iboende risikoen vil rapporteringspliktige skape gode forutsetninger for å minske risikoen for å bli utnyttet for hvitvasking.

I det nye lovforslaget forandres også undersøkelsesplikten til å fokusere på aktiviteter istedenfor transaksjoner. Det vil si at hvis det er mistanke om uregelmessigheter skal dette rapporteres selv om det ikke har vært noen transaksjon. Granskninger og kontroller skal primært fokusere på avvik fra hva man kan forvente seg av en viss kunde og kunderelasjon, og den informasjonen som blir avdekket ved kjenn-din-kunde (KYC) prosess. Å få satt opp de riktige og effektive kundetiltakene (i nåværende lovverk referert til kundekontroller) og sikre at medarbeidere har tilstrekkelig med kunnskap og trening for å fange opp og avdekke uregelmessigheter kan derfor anses som kritisk. Virksomheters tiltak kan settes opp meget forskjellig avhengig av virksomhetens art og kundegruppe. De fleste virksomheter vil dog typisk spare mye tid og redusere risiko ved høy automatisering av kontroller og bruk av risikomodeller for å bergene kundenes riskprofil. Dette muliggjør en risikobasert tilnærming til hvilke tiltak som bør implementeres. Virksomheter med stort fokus på digitalisering har også tatt i bruk nye teknologier som effektive hjelpemidler i kundetiltakene, for å eksempelvis motvirke identitetssvindler.

Lovforslaget foreslår også strengere overtredelsesgebyr ved brudd på loven. I tillegg blir det foreslått at både juridiske og fysiske personer i lederposisjoner og styremedlemmer kan bli ilagt overtredelsesgebyr. Finansielle aktører risikerer gebyr på inntil kr 44 millioner ved overtredelser av regelverket.

Vi i Transcendent Group har bred erfaring med implementering av tiltak og sikre etterlevelse av krav i forbindelse med hvitvasking og terrorfinansiering for både små og store virksomheter, så ønsker du å høre mere om hvordan vi eventuelt kan bistå din virksomhet, ta gjerne kontakt med oss.

Forfatter: Louise Irtelius