Bry deg- si nei til skremsel i utelivet

Foreningen Tryggere Ruspolitikk ber utelivet, kommunene og politiet satse på risikoreduksjon fremfor tiltak som gjør rusmiddelbruken farligere. Politi, kommune og uteliv har flere steder i Norge inngått samarbeid med mål om å redusere bruken av ulovlige rusmidler i utelivet. Eksempler er kampanjer som Bry Deg - Uteliv og Stopp Narkotika OK (SNOK). 

Kampanjene involverer blant annet informasjonsmateriell som ølbrikker, klistremerker og buttons som skal understreke nulltoleransen for bruk av ulovlige rusmidler, samt plakater som advarer personer som bruker ulovlige rusmidler om at de risikerer politianmeldelse hvis de blir oppdaget. I enkelte tilfeller har man også inngått kontrakter som påbyr utestedene å nekte gjester inngang hvis de går med klær eller effekter som kan tyde på at de ønsker lovlig salg av cannabis, og åpnet for at politiet kan bruke utestedene som en arena for å jakte på brukere.

Dette er bare noen eksempler på virkemidler som har vært forsøkt for å redusere bruken av ulovlige rusmidler på norske utesteder. På tross av denne store satsingen viste likevel spyttprøveundersøkelser gjort i 2016 at så mange som én av fire i Oslos uteliv hadde brukt ulovlige rusmidler de siste dagene, og man savner dokumentasjon på at rusbruken har gått ned som følge av disse tiltakene.

• Det er forståelig at man ikke ønsker omsetning eller bruk av illegale rusmidler på skjenkestedene, men spyttprøveundersøkelsene til FHI tyder på at trusler om politianmeldelse ikke har noen stor forebyggende effekt, sier Dagfinn Hessen Paust, fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

I enkelte tilfeller fører nulltoleransepolitikken til at utestedene heller lar være å kontakte politiet, av frykt for mulige følgene det kan få for utestedet.

• Dersom utestedene ikke fanger opp folk som bruker, kjøper eller selger ulovlige stoffer, kan de miste bevillingen. Samtidig er det flere utesteder som lar være å tilkalle politiet i frykt for at politiet skal mene at utestedet ikke har kontroll, som kan sette bevillingen i fare. Jeg skulle ønske at politiet ville skille mellom tilfeller der utestedene selv varsler og tar tak i problemene og tilfeller der utestedet ikke ser ut til å ta grep, mener Jim DeVille fra Elsker bar.

I verste fall kan denne tilnærmingen lede til at personer utsetter seg for enda større risiko for å unngå at rusbruken oppdages.

• Muligheten for politianmeldelse hever definitivt terskelen for å be personalet om hjelp hvis noen får et illebefinnende. Jeg har selv snakket med folk som ikke tør gå ut og kjøle seg ned fordi vaktene ved inngangen vil se på pupillene deres at de har tatt MDMA og kontakte politiet. Når overoppheting er den største risikofaktoren ved MDMA-bruk, er dette svært problematisk, sier Paust, som selv har vært dørvakt i Oslo.

Erfaringer fra festivallivet peker i samme retning. En studie fra Australia viste at politikontroller og narkotikahunder drev brukerne til å ta større risiko for å unngå å bli tatt. Nylig ble 65 personer pågrepet og anmeldt for narkotikalovbrudd på Kadetten i Sandvika, de fleste for bruk og besittelse.

• Noen får panikk og velger heller å svelge alle rusmidlene de har på seg for å unngå at politiet finner noe på dem, sier Dr. Peta Mallins, en av forfatterne av studien.

I tillegg rapporterer studien at enkelte velger å skjule rusmidlene i kroppen, eller kjøper dem fra ukjente og usikre kilder på festivalområdet for å unngå å bli tatt i kontroll ved inngangen. En nylig publisert analyse viste at rusmidler som selges inne på festivalområdene, langt oftere inneholder andre, potensielt mer skadelige stoffer enn kjøperne tror.

Utesteder og festivaler burde heller fokusere på tiltak som reduserer risikoen for skade ved rusmiddelbruk fremfor å øke den.

• Det bør tilbys egne avkjølingsområder og alkoholfri drikke med elektrolytter for å forebygge overoppheting og hyponatremi. Dette er også nyttig for utelivsgjestene som kun drikker alkohol. Personalet bør dessuten kurses i hvordan å håndtere personer som er påvirket av ulike rusmiddeltyper; det er stor forskjell på hvordan man snakker med noen som er bedøvet av alkohol og noen som har tatt rusmidler som forsterker alle inntrykk, sier Paust.

Christer Wergeland fra Chemfriendly, som driver skadereduserende arbeid rettet mot skeive miljøer, mener utelivet har mye å lære av fra det skeive miljøet, der man lenge har valgt en tilnærming basert på skadereduksjon fremfor kriminalisering, trusler og straff.

• Vi i Chemfriendly har fått til et godt samarbeid med noen utesteder der vi kommer inn som likepersoner. Vi oppsøker gjestene med informasjon om tryggere bruk og brukerutstyr som gjør det lettere å dosere stoffene riktig, og bistår dersom noen får ubehag eller trenger helsehjelp, forteller Wergeland.
• Dette har vi gjort fordi vi kjenner vår historie og fordi metoden fungerer, avslutter han.