Vi vil konkurrere på kvalitet

Vi foreslår at helseforetakene fastsetter en pris som gjør at de får nok radiologiske tjenester i sitt budsjett. Så kan leverandører med offentlig godkjenning som røntgeninstitutt i regionen velge å utføre undersøkelser til denne prisen.

Tor Ole Kjellevand, medisinsk sjef, Unilabs Norge
Knut Korsbrekke, medisinsk sjef, Curato Røntgen

RØNTGENTJENESTER utenom sykehus utgjør en stor og viktig del av det totale diagnostiske tilbudet. Private tilbydere står for cirka 45 prosent av det totale antallet røntgenundersøkelser i Norge, inklusive alle tjenester som utføres ved offentlige sykehus.

Private tilbud innen poliklinisk radiologi skal være et supplement og et korrektiv til det offentlige tilbudet. Dette fremgår av de siste årenes statsbudsjetter. Tilbudet skal være tilstrekkelig for å dekke det reelle behovet i befolkningen. Behovet blir ikke mindre etter hvert, med økt medisinsk kunnskap og større krav fra pasienter og henvisere.

Samhandlingsreformen og sentrale føringer om utredning/behandlingsgaranti vil bidra til økt behov for radiologiske tjenester som helt klart ikke kan løses av offentlige aktører alene.

PRISPRESS. Som private leverandører av radiologiske tjenester ønsker vi selvsagt både å være et korrektiv og en god samarbeidspartner. Muligheten for dette blir dessverre mindre og mindre fordi det nåværende regime - med anbudsprosesser og økonomi i fokus - ødelegger den reelle konkurransen oss imellom, og det er ingen tjent med på sikt.

Anbudene blir i meget stor grad vunnet på lavest pris, og en leverandør kan ofte få hele det utbudte volumet i en helseregion. Svært viktige parametere, som faglig kvalitet i utførelse av tjenesten, pasientbehandling, logistikk og tilgjengelighet, vektes i realiteten mindre og mindre.

Av frykt for å måtte legge ned institutter og arbeidsplasser, presses prisene så lavt at verken de private eller det offentlige, aller minst pasientene, er tjent med det.

KORTSIKTIG GEVINST. Offentlige anbud er en trend i tiden. Problemet er at når det gjelder kunnskapsbaserte bedrifter, blir en for sterk fokusering på økonomi i beste fall en kortsiktig gevinst når kvalitetsaspektet i praksis vektes lavt. En konsekvens har vært at institutter med en avansert og kostbar maskinpark samt en møysommelig opparbeidet fagkunnskap, har vært nødt til å nedlegge, bygge ned - eller i beste fall flytte.

Er man så heldig å få tildelt avtale, er den økonomiske bunnlinjen så lav at de private aktører har begrensede muligheter til å investere i nytt utstyr. De får redusert mulighet for fagutvikling og kompetanseheving - og en begrenset mulighet til å være et korrektiv til det offentlige tilbudet. Private tilbydere må kompensere med stadig økt effektivitet, men denne effektiviteten er nå i ferd med å nå en grense som kan gå ut over pasientene.

TODELT HELSEVESEN. Som medisinsk ansvarlige leger må vi si ifra: Samfunnet er ikke tjent med denne utviklingen. Resultatet er at de i hver helseregion stort sett vil sitte igjen med én tilbyder. En slik offentlig initiert monopolsituasjon medfører at den reelle konkurransen er borte. Både myndighetene og pasientene vil være prisgitt denne ene tilbyderen i den tillyste anbudsperioden.

Om økonomien i den offentlige finansierte røntgenvirksomheten blir uforenlig med fremtidige krav til denne virksomheten, vil vi til slutt få et todelt helsevesen. Private aktører vil fortsatt være på markedet, men ikke nødvendigvis ta del i offentlige anbud med slike lave marginer. Resultatet er at pasientene må ta hele regningen og det diagnostiske tilbud reduseres i betydelig grad. Ønsker vi denne utviklingen?

KAMP OM KVALITET. Som medisinsk ansvarlige radiologer hos Norges to største private leverandører av radiologiske tjenester, vil vi gjerne konkurrere med hverandre. Vi tror konkurranse er sunt. Vi tror konkurranse stimulerer oss til å bli bedre - til å levere bedre kvalitet i undersøkelser, beskrivelser og pasientbehandling. Men i dag konkurrerer vi reelt sett ikke. Det er økonomene våre som konkurrerer, i en slags limbo: Hvor lavt kan vi gå i pris for å få noe igjen for våre investeringer i utstyr, lokaler og personell?

Vi ønsker en konkurranse som får oss til å bli bedre, ikke dårligere slik dagens anbudsregime legger opp til. Vi ønsker å konkurrere om pasientene, ikke anbudene. Vi mener en reell konkurranse må opprettholdes uten dagens form for anbudsregime. Historikken har gjennom flere år vist at det dessverre er rene økonomiske hensyn som styrer dette - og at kvalitetskriteriet, som er så sentralt for en kunnskapsbedrift - i praksis vektlegges svært lite.

EN LØSNING FOR ALLE. I stedet ønsker vi en løsning som vi tror alle, først og fremst pasientene, er tjent med: En løsning som ikke blir dyrere for det offentlige, for vi er godt kjent med den offentlige økonomien i helsevesenet.

Helseforetakene vet hvor mye penger de har budsjettert med til privat radiologi. De har en klar formening om behovet for privat radiologi. Da foreslår vi at de fastsetter en pris som gjør at de får nok radiologiske tjenester i sitt budsjett. Så kan alle leverandører med offentlig godkjenning som røntgeninstitutt i regionen, velge å utføre undersøkelser til denne prisen. Hvis foretakene er redd for å overskride rammen ved at det foretas flere undersøkelser enn forutsett, kan de sette et månedlig tak på utbetalingen slik at leverandørene får forholdsmessig mindre betalt for de undersøkelsene de har utført.

Slik kan helseforetakene sikre at budsjettrammene overholdes. De private aktørene kan konkurrere på kvalitet og om pasientenes gunst, ikke helseforetakenes. Ikke minst kan pasientene velge det som er det beste tilbudet for dem - offentlig eller privat. Da kan vi bli et korrektiv til det offentlige helsetilbudet og stimulere til mer effektive prosesser og bedre pasientbehandling.