Skip to main content

– Bedre ettervern er nøkkelen

Nyhet   •   feb 28, 2017 14:05 CET

Tobarnsfaren André har lang fartstid som rusavhengig og anbefaler at Oslo kommune bygger ut ettervernet for rusmisbrukere.

– Dere må bygge ut ettervernet for pasienter som har vært i rusbehandling. Det er Andrés klare anbefaling til Velferdsetaten, som er godt i gang med å skrive kunnskapsgrunnlaget til ny rusmelding.

Tobarnsfaren André har lang fartstid som rusavhengig og anbefaler at Oslo kommune bygger ut ettervernet for rusmisbrukere. Han er en av mange personer som er invitert inn i arbeidet med den nye rusmeldingen, hvor Velferdsetaten skal kartlegge hvor skolen trykker og hva fremtidens ruspolitikk skal hvile på.

– Følte meg lite verdt

– På NAV gikk jeg kun for å få penger. Det var bare et mas og de kastet bort tiden min. De må vise interesse for hva personen selv ønsker. Jeg ble ikke sett og hørt og følte meg lite verdt, forteller han.

Han sier at når du får plass på ettervern etter rehabilitering, skal du ikke ruse deg og du må skrive under på det. Velferdsetaten har flere institusjoner rettet mot brukere som ønsker seg et medikamentfritt rehabiliteringsopphold.

– De syr ikke puter under armene dine. Du må gjøre det ordentlig og du får regler å forholde deg til. De spurte meg alvorlig hva jeg hadde tenkt. Litt tvang er allright. Hvis du går inn og ut av institusjoner, kan du få en siste sjanse. Da må du gå «all inn» og få 100 prosent oppfølging innen bolig, jobb, skole og oppfølging fra ansvarsgruppen, sier han.

For André var ansvarsgruppen det viktigste av alt på veien ut av rushelvetet. De hadde tverrfaglig kompetanse med leger, sosionomer og det han trengte for å klare den vanskelige oppgaven.

– Ansvarsgruppen har vært veldig viktig for meg. Da jeg ruset meg var mine egne avtaler viktigst og jeg forholdt meg ikke til alt det andre. Men ansvarsgruppen gav meg innsikt i min egen situasjon. De gav meg mestringsfølelse og lærte meg å holde avtaler. Jeg forstod at dette kunne fungere for meg også, hvis jeg bare ville det sterkt nok, sier han.

Inn i skolen allerede i 6-7 klasse

Han sier at man må starte tidligere med det forebyggende arbeidet.

– Allerede i 6-7 klasse. Lærerne må snakke mer om rus i samfunnsfagtimene. De unge må bli tydelig fortalt hva de skal gå til. Når du blir ung og rebell skal du vite hva konsekvensene kan bli. Kanskje man får plukket opp noen flere som kan falle ut.

Sniffet første gang som 11-åring

Det var to fettere som fikk André til å sniffe første gang da han var 11 år gammel. Lite visste han hvordan situasjonen hans skulle utarte seg. Han ble utredet for ADHD, fikk diagnosen i 1975 og begynte på Ritalin. Likevel ble han mer eller mindre oversett av lærerne på skolen.

– Etter hvert skjønte jeg og de rundt meg at det ikke gikk bra og jeg ble sendt til Larkollen behandlingshjem da jeg var 13 år. Her bodde jeg i to år, hadde jeg det bra og ble godt ivaretatt. Da jeg kom hjem til mamma søkte jeg på en del skoler, men kom ikke inn på noen. De ville ikke ha mennesker som meg der.

Fant roen da han ruset seg

Siden han ikke fikk studieplass, bestemte han seg for å begynne å jobbe sammen med sin mor. Hun har alltid gjort så godt hun kunne. Det var først da han trådte inn i arbeidslivet at ting eskalerte. Han fikk penger mellom fingrene. Pengene gikk til klær, hasj og speed.

– Det fungerte for meg. Jeg fant roen og oversikten, men det førte til mer misbruk. Det var en blanding av egenmedisinering for ADHD-en og et rusmisbruk. I dag får du bedre medisiner, som jeg også bruker selv. Det er det beste. Ved hjelp av en liten pille i døgnet gjør at jeg kan gjøre alt jeg ønsker.

– Ikke alltid på gata

– Jeg har ikke alltid flydd på gata. Det begynte med at vi var en vennegjeng fra Veitvet der alle hadde jobber og så ruset vi oss på kveldene. Vi var gode venner. Etterhvert ble omfanget av rusmisbruket mer omfattende. Amfetaminmisbruket ble fredag, lørdag, søndag. Så utover uken. Vennene gikk til slutt til hver sin retning og miljøet ble oppløst. Nå har jeg løpt rundt i byen i 20 år. Jeg kom etter hvert inn i et tyngre rusmiljø. Det har gått uten brems med surr, rør og rot.

Manglende empati

Han forteller at som rusmisbruker har du ikke empati, forståelse eller respekt for noe eller noen.

– Det er bare meg, meg, meg. Likevel ble jeg til slutt fornuftig jeg også. Jeg giftet meg med en barndomskjæreste. Hun brukte også amfetamin. I 2013 bestemte jeg meg for å få et bedre forhold til menneskene rundt meg. Jeg tok kontakt med ARA på Grorud, som er et DPS-tilbud. Jeg var klar for det selv. Da var jeg fornøyd og følte at jeg var i gang.

En stund gikk ting bedre og han ble rusfri inntil han ble skilt. Da sprakk han i noen dager og måtte tilbake i behandling i DPS.

Etter det måtte han bearbeide både skilsmissen og rusavhengigheten. Han stod da helt alene, men hadde bestemt seg. Nå var det nok. Han begynte på pleie - og omsorgskurs og Frelsesarméen gav han praksisplass. Han har bodd på Stensløkka ressurssenter, ett av Velferdsetatens tilbud til voksne menn og kvinner som ønsker et rusfritt felleskap og tilrettelagt oppfølging som forberedelse til utflytting i egen bolig. Nå bor han i egen leilighet.

Vil hjelpe andre som sliter

Han har nå vært rusfri i 27 måneder og ser positivt på fremtiden. Han jobber fortsatt hos Frelsesarméen og drømmen er å fortsette med det.

– Jeg vil bidra til å hjelpe andre vanskeligstilte. Gi noe tilbake til samfunnet. Jeg tror jeg gir rusmisbrukerne den respekten de fortjener. Jeg vet hva de går igjennom. Du må være litt hardcore på det du sier. Sette krav til de du skal hjelpe.

André studerer nå miljøarbeider innenfor rus på (MIR) Folkeuniversitetet.

– Det er ganske tøft når du ikke har sittet på skolebenken siden du var 15 år. Ved siden av studiene, jobben hos Frelsesarméen spiller jeg gatefotball. Jeg har fått en familie på rusomsorgssiden, forteller han stolt.

Ønsker du å bidra inn i debatten om ny rusmelding, bli med i Facebookgruppen “ Debatt om kunnskapsgrunnlaget for ny rusmelding”. Her kan du være med på å danne grunnlaget som fremtidens ruspolitikk skal hvile på.

Fakta:

Hvilket tilbud har Velferdsetaten til rusavhengige? Velferdsetaten har et omfattende tilbud til rusavhengige som i stor grad bygger på tradisjonell institusjonsdrift med ulike formål. Etaten har høy spisskompetanse innen rusfeltet og driver 19 rusinstitusjoner, fem dagsentre og treningsboliger hvor det gis helse- og sosialfaglig oppfølging.

Etaten disponerer totalt 701 institusjonsplasser hvor ca. en tredjedel anskaffes fra frivillige og ideelle organisasjoner.Gjennom høytilstedeværelse i Oslo sentrum har Velferdsetaten god oversikt og kontakt med det åpne rusmiljøet. Lavterskeltilbudene med døgnplasser tilbyr akutt- og korttidsplasser og lavterskel helsetjenester. Rehabiliteringsinstitusjonene legger særlig vekt på å forberede beboerne til selvstendig liv etter oppholdet og gir bistand til å komme i gang med sysselsetting, utdanning og etablere sosiale nettverk.

Larkollen behandlingshjem: Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem ble startet av Kirkens Bymisjon i 1961 og gir plass til 16 ungdommer. Aldersgruppen er 13-18 år.

ARA:Poliklinikkens primæroppgave er utredning/diagnostisering og behandling av alvorlige avhengighetslidelser i kombinasjon med psykisk lidelse som krever håndtering i spesialisthelsetjenesten. Poliklinikkens målgruppe er fra 15 år og oppover.

DPS: Oslo kommunes tilbud [SØS1] om utredning og behandling av psykiske problemer og lidelser hos voksne personer over 18 år:

Stensløkka ressurssenter: Et tilbud til voksne menn og kvinner som ønsker et rusfritt felleskap og tilrettelagt oppfølging som forberedelse til utflytting i egen bolig. Institusjonen er rettet mot brukere som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten (TSB) og som ønsker et medikamentfritt rehabiliteringsopphold.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar