Ingenting å miste nattesøvnen av!

I februar presenterte Finans Norge markedstallene for private helseforsikring. Tallene viste at 360.000 nordmenn nå har en form for helseforsikring og at det har vært en kraftig vekst de siste årene. Dette er en utvikling flere politikere, som Høyres Bent Høie, liker dårlig, men Helseminister Støre sier i DN 1.2. at han ikke mister nattesøvnen av den grunn.

VI ER GLADE FOR AT STØRE SOVER GODT

Vi er glade for at Støre sover godt, men vi ønsker å klargjøre noen vanlige misforståelser rundt helseforsikring. Det skapes et skrekkbilde av at private helseforsikringer skaper et todelt helsevesen. Privat helseforsikring er et supplement til det offentlig finansierte helsevesenet, ikke et alternativ. Siden behandlingen knyttet til forsikringsselskapenes tilbud skjer på private sykehus i utlandet eller Norge, er det ingen som fortrenges i den offentlige helsekøen. Tvert i mot bidrar helseforsikring til å øke det totale tilbudet av helsetjenester. Vi sørger også for å utnytte ledig kapasitet i det offentlige helsevesenet, og bidrar derved til en mer effektiv utnyttelse av allerede eksisterende helsetilbud. Dessuten avlaster den som har helseforsikring det offentlige helsetilbudet ved at den gir sin plass i køen til neste på listen, slik at vedkommende kommer raskere til behandling. Norge har blant de beste helsevesen i verden, det er noe vi bør være stolte av. Samtidig er det uforholdsmessig mange som må vente lenge på behandling. Med supplement fra det private blir det mer helse til alle og kortere ventelister. I DN 1.2. sier Støre at han tror den kraftige veksten innen helseforsikring skyldes at bedrifter vil sikre seg raskest mulig behandling for enkle lidelser, og at forsikringen stort sett kun dekker enkle inngrep som lett kan løses på private klinikker. Det stemmer ikke. Sannheten er at vi de siste årene har sett en dreining fra å hjelpe pasienter med muskel-skjelettsykdommer til å hjelpe pasienter med nær sagt alle typer diagnoser. Eksempler på dette er diagnoser innen kreft, mage-tarmsykdommer, hjerte-kar sykdommer og nevrokirurgi. Støre mener også at mange ikke behøver å vente om de sjekker fritt sykehusvalg. Hadde det bare vært så vel. Like før årsskiftet slo Riksrevisor Jørgen Kosmo fast at fritt sykehusvalg ikke er mye verdt, uten skikkelig informasjon om hvor det finnes ledig kapasitet. Denne informasjonen skulle vært åpent tilgjengelig for alle. Det er den altså ikke. Riksrevisjonens gjennomgang fikk Helsedirektoratet og det nasjonale pasientregisteret til å innrømme at ventetiden er lengre enn det som framgår av offisiell statistikk. Innrømmelsen kommer sent. Blant folk flest har erkjennelsen vært der lenge: Noe må være alvorlig galt med de offentlige sykehusenes evne til å ta unna helsekøene. Når man blir syk er det viktig å få rask diagnose og nødvendig behandling for å kunne jobbe og leve normalt. Det norske helsevesenet er blant de beste i verden, men for mange venter for lenge på den hjelpen de har krav på. Helsedirektoratets tall viser at 280.000 nordmenn til en hver tid står i helsekø. Gjennomsnittlig ventetid for å få behandling er 75 dager. Det tar i snitt 30 dager å få en spesialistvurdering. Etter vurdering får kun 56 % en garantert makstid til behandling, mens de resterende 44 % ikke vet hvor lenge de må vente på hjelp fra det offentlige. Det er noe som burde forstyrre nattesøvnen til våre politikere, ikke fremveksten av private supplement. Vi er en del av løsningen, ikke problemet.

 Av Dr. Vidar Arnulf – medisinsk direktør Vertikal Helse