​Velkomment vinylslipp fra The September When

Endelig er The September Whens to største suksesser tilgjengelig på vinyl. Det tok tid!

Henholdsvis 23 og 24 år etter utgivelsene av The September Whens tredje og fjerde album, One Eye Open og HuggerMugger, slippes de som vinylplater. De to LP-platene markerer bandets virkelige storhetstid, da stavangerkvintetten praktisk talt ikke kunne gjøre noe feil.

Med røtter i gruppa Mods oppsto The September When i 1987 og debuterte to år senere som trio. Det selvtitulerte albumet vakte berettiget oppsikt, men ble ingen større suksess. Bandet muterte imidlertid snart til en kvintett, og da Morten Abel, Helge Hummervoll, Morten Mølster, Gulleiv Wee og Stene Osmundsen ga ut oppfølgeren Mother, I’ve Been Kissed i 1991 eksploderte det. Den suksessen Abel og co. hadde siktet seg inn mot ble en realitet med 75 000 solgte eksemplarer og førsteplass på VG-lista som resultat.

Det var ikke rart forventningsnivået var høyt og ambisjonene tilsvarende store da bandet skulle følge opp braksuksessen. Med den engelske produsenten Jimmy Miller (som blant annet hadde produsert Rolling Stones fra Beggars Banquet i 1968 til Goats Head Soup i 1973) som «hemmelig våpen» og et knippe nye sterke låter lå alt godt til rette, men samarbeidsproblemer med legenden gjorde at bandet i stedet produserte på egen hånd og at Miller står oppført som «executive producer». Når resultatet blir så godt som One Eye Open (1993) ble, hva skal man vel med feterte produsenter fra det store utland?

Det tok to uker, og så var albumet på førsteplass på VG-lista. Salgsresultatet ble omtrent det samme som sist, og låter som «Can I Trust You», «Comes Around», «No Simple Reason», «Nightflight» og «What You Give Is What You Get» skrev seg umiddelbart inn i TSW-kanonen som vaskeekte klassikere. Når platen nå omsider er utgitt på vinyl og vi kan spille de 11 sangene (nesten) som om de var nye, er det slående i hvilken grad de har tålt tidens tann. En av Norges aller hotteste produsenter, Knut Bøhn, hadde skrudd lyden på Mother, I’ve Been Kissed-suksessen, men bandet hadde tilsynelatende ingen problemer med å stake ut sin egen kurs. Sett i retrospekt må One Eye Open sies å være nesten skummelt slitesterk.

1993 var et godt år for The September When også av andre årsaker, ikke minst at de ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen påfølgende vinter. Det skyldtes både platesuksessen og at bandet hadde turnert Norge med stort hell. På dette tidspunktet var kvintetten bunnsolid live og gjennomførte strøkne konserter på løpende bånd. Som om ikke alt dette var nok spilte også frontfigur Morten Abel den mannlige hovedrollen i Nils Gaups thriller Hodet over vannet, der han og Prepple Houmb fra Dumdum Boys fikk en stor hit med filmens tittelmelodi.

Steve Lovell hadde produsert så forskjellige artister som Julian Cope og Samantha Fox, og det var ham The September When henvendte seg til da de skulle spille inn sitt fjerde album – som også ble deres siste inntil gjenforeningsalbumet The Judas Kiss (2008). Målt i salgstall var ikke det noen dårlig idé. HuggerMugger ble utgitt i 1996 og ga hat trick i førsteplasser på VG-lista. Den solgte også enda bedre enn sine forgjengere og passerte 100 000 solgte CD-plater.

HuggerMugger var skarpere i kantene enn de tre foregående platene, og at bandet nok hadde hørt sin skjerv av datidens grungeband var det liten tvil om. At det stadig er popmusikk av beste merke er det ingen tvil om, men på denne platen fremsto bandet som adskillig hardere. Gitarøs som på «True Love» og «Villain» var i sannhet noe som signaliserte en ny retning.

Likevel var det en utspekulert velskrevet ballade som virkelig løftet albumet opp og frem. Med stort strykeorkesterarrangement av Guy Chambers (som noen år senere skulle bli berømt som Robbie Williams’ viktigste samarbeidspartner) er «Cries Like A Baby» sannsynligvis The September Whens aller mest kjente låt, en type «lighterballade» de aldri tidligere hadde vært i nærheten av og kanskje ikke en gang hadde turt å nærme seg. Selv om HuggerMugger inneholder mange fine sanger for øvrig, som «Sometimes Serious» og «I Can Take It», er det liten tvil om at «Cries Like A Baby» var helt avgjørende for megasuksessen.

Kanskje var det også den som indirekte gjorde at bandet ble oppløst i kjølvannet av HuggerMugger? I 1995 dro The September When til Tyskland der de varmet opp for det lokale bandet Fury In The Slaughterhouse på en stor turné, men det ga liten gevinst og få nye publikummere. Morten Abel valgte å oppløse bandet og dro videre på sin ferd for å utforske nye horisonter. Det er imidlertid en annen historie. På midten av 90-tallet var The September When et av Norges aller beste og største band, og nå som One Eye Open og HuggerMugger på nytt er aktuelle, kan vi lettere forstå hvorfor.