Nyhetsbrev - Seier for utbygger av Statens Hus i Stavanger

Gulating lagmannsrett avsa den 9. januar 2015 dom i sak mellom staten og utbygger av Statens Hus i Stavanger. Retten ga utleier medhold i krav om erstatning mot staten på NOK 43 000 000, og får tilkjent saksomkostninger med NOK 2 600 000.

Tvist gjaldt leie av nybygget Statens Hus i Stavanger som sto oppført i oktober 2010. Tre år tidligere hadde Fylkesmannen i Rogaland tildelt kontrakt til Brage Stavanger AS (nå Lagårdsveien Holding II AS) etter avholdt anbudskonkurranse og videre forhandlinger. I mars 2009 trakk en sentral leietaker seg fra prosjektet, og Statens Hus sto uten leietakere for omkring halvparten av lokalene.

Det sentrale tvistepunktet i saken var om Fylkesmannen i Rogaland hadde forpliktet staten til å leie hele arealet ved å tildele kontrakten til utbygger. Retten uttalte til dette at «Etter lagmannsrettens syn må tildelingsbrevet fra Fylkesmannen etter sin ordlyd forstås som en aksept av de ankende parters tilbud som binder staten».

Det var enighet mellom partene at forskrift om offentlig anskaffelse ikke kom til anvendelse, selv om staten bevisst hadde valgt å følge denne prosessen ved innhenting av tilbud. Retten vurderte saken slik at det ved tildelingen var enighet om de vesentligste punkter ved avtalen, og særlig at den fastsatte prismodellen var langt mer presis enn en indikasjon. Etter sikker høyesterettspraksis anses avtale å være inngått i slike tilfeller, selv om det formelt ikke er signert et eget avtaledokument. Partenes etterfølgende opptreden var også et moment for rettens vurdering, særlig ettersom Fylkesmannen selv flere ganger hadde antydet at de var forpliktet ved tildelingen.

Et annet tvistepunkt i saken var om staten kunne anses å være ubundet til kontrakten, så lenge departementet ikke hadde gitt Fylkesmannen godkjennelse ved tildelingen. Retten vurderte spørsmålet, men avviste anførselen: «Slik brevet [tildelingen] var formulert var det for oppmerksomme og aktsomme mottaker mest naturlig å legge til grunn at departementets godkjennelse forelå på dette tidspunktet. Det er i alle fall vanskelig å se hva som skulle indikere en slik godkjennelse ikke forelå».

Staten nådde heller ikke frem med anførselen om at det var en forutsetning ved tildelingen at det senere skulle inngås separate leiekontrakter. Staten påberopte seg at det i konkurransegrunnlaget hadde vært en henvisning til en kongelig resolusjon med Retningslinjer for samlokalisering av regionale statsetater. Retten avviste staten anførsel blant annet under henvisning til at «Staten gjentok ikke henvisningen senere og fremgangsmåten i retningslinjene ble heller ikke fulgt ellers»

Saken reiste for øvrig en rekke problemstillinger som var særegne for denne saken, men som retten ikke tok direkte stilling til. Dersom staten hadde fått medhold i saken, ville vi fått en rettstilstand som ville medført en særskilt risiko å kontrahere med staten. Et sentralt prinsipp i norsk rett er at partene skal opptre aktsomt lojal overfor hverandre, og dette gjelder også der staten er part.

Gulating lagmannsrett omgjorde således tingrettens dom, som tidligere hadde kommet til at utbyggers krav mot staten var foreldet. Lagmannsretten kunne ikke se at det var grunnlag for anførselen om at tildelingen kun var en avtale om å inngå en leieavtale i fremtiden, og tingrettens premisser falt følgelig bort.

***

Staten har meddelt at de ikke vil anke dommen. Nestleder Frode Jacobsen i kommunikasjonsenheten i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har uttalt følgende til Stavanger Aftenblad «Vi synes hele saken er svært uheldig, og vil selvfølgelig rette oss etter dommen. Erstatningsbeløpet og dekning av saksomkostninger vil bli utbetalt motparten. Prosessen med å bygge Statens hus i Stavanger startet i 2006, og tvisten har pågått i flere år. Departementet har allerede iverksatt tiltak for å unngå at liknende saker oppstår, uttaler han.»

Skrevet av Solfrid Brænd, fast advokat og Eilif S. Koch, partner