Ett skritt nærmere Kohleausstieg

Den 26. januar publiserte Tysklands kullkommisjon en plan for en såkalt Kohleausstieg senest innen 2038 og legger med det grunnlaget for opphetet politisk debatt frem mot endelig parlamentarisk beslutning i mai.

Tyskland er på vei inn i andre fase av sitt grønne skifte, Energiewende. De siste atomreaktorene går ut av drift i 2022, og det politiske presset øker nå for å fase ut kull. Etter at det i fjor ble klart at Tyskland ikke ville være i stand til å nå sitt 2020-mål for CO2-reduksjoner, opprettet den tyske storkoalisjonen av CDU, CSU og SPD kommisjonen for vekst, strukturendring og sysselsetting, i dagligtale bare kalt kullkommisjonen. Kommisjonens mandat har vært å sette en endelig sluttdato for kull og samtidig komme med et konkret forslag til hvordan en slik utfasing kan gjennomføres.

Kullkraftverk sto i 2016 for 28 prosent av Tysklands samlede CO2-utslipp og 70 prosent av utslippene fra energisektoren. Uten store utslippskutt i denne sektoren vil altså ikke Tyskland være i stand til å overholde sine klimaforpliktelser i henhold til Paris-avtalen.

Ifølge kullkommisjonens plan skal 12,5 GW kull fases ut innen 2022. Innen 2030 skal så mer enn 25 GW være faset ut. Den resterende kapasiteten på 17 GW stenges deretter ned senest innen 2038, med mulighet for å flytte siste nedstengning til 2035 om muligheten oppstår.

Selv om det er bred politisk enighet om at kommisjonens plan skal gjennomføres, er utfordringene med en slik omfattende systemendring enorme og kan sammenlignes med en eventuell utfasing av norsk petroleumsvirksomhet.

Kompensasjon for rammede kullregioner

Mye av den politiske debatten vil dreie seg om hva som skal skje med de rammede kullregionene. På tross av at antall direkte sysselsatte i kull ikke er mer enn 20 000, risikerer flere lokalsamfunn og byer å miste sin eneste eller viktigste kilde til verdiskaping og arbeidsplasser.

Dette gjelder spesielt Lausitz i Brandenburg og Sachsen og det sentraltyske området i Sachsen og Sachsen-Anhalt, begge områder i daværende Øst-Tyskland. Dette er såkalt struktursvake områder med en lite differensiert økonomi og lav innovasjonsgrad.

Men også i den mer velstående og konkurransedyktige kullregionen i Ruhr-området mellom Aachen, Köln og Düsseldorf vil en kullutfasing skape utfordringer, om enn i mindre grad enn i de to østtyske regionene. Med den lange tradisjonen innen energiproduksjon som disse regionene har, påpeker kommisjonen at de fortsatt bør kjennetegnes og spesialisere seg som energiregioner, men fra nå av skal det satses på energilagring, fornybar energi og Power to Gas.

Kommisjonen foreslår at disse regionene mottar finansiell støtte over statsbudsjettet til investeringer i fremtidsrettet infrastruktur og nye arbeidsplasser. Regionene hevder selv at det behøves 60 mrd. euro – i mediene har det imidlertid sirkulert rykter om at den endelige summen blir 40 mrd. euro.

Uansett hvor stor summen blir, vil det bli en tøff kamp om hvilke budsjettposter som skal nedprioriteres for å finne penger til tiltakene. Her vil Tyskland være helt avhengig av et bredt kompromiss der så mange berørte parter som mulig er involvert og får sagt sitt.

På vei mot et mer fleksibelt energisystem

Kull har vært selve bærebjelken i det tyske energisystemet i over 100 år. I dag er rundt en tredjedel av Tysklands produksjon av elektrisitet basert på kull. Kull har vært en forutsigbar og billig løsning som opprettholder forsyningssikkerhet.

Med nedstengningen av kullkraftverk må forsyningssikkerheten sikres på andre måter. Når vinden ikke blåser og solen ikke skinner legger kommisjonen vekt på betydningen av gasskraft, som er en trygg, forutsigbar og fleksibel erstatning for kullkraft. Kommisjonen foreslår derfor at regelverket forenkles for å gjøre det enklere å bygge gasskraftverk der det i dag står kullkraftverk.

Gass skal også ta over for kull i produksjon av varme, for eksempel i fjernvarmenett. I tillegg til dette foreslås det at dagens reservekapasitet på 2,3 GW endres fra kull- til gasskraftverk.

Kommisjonen legger dessuten vekt på den flerfoldige betydningen gass vil få i de kommende årene. For sektorer som ikke er underlagt EUs kvotesystem ETS foreslår kullkommisjonen at det opprettes en «sosialt akseptabel» CO2-pris. Denne skal føre til en raskere innføring av Power to X-teknologier som bidrar ytterligere til fleksibilitet i energisystemet.

Fortsatt kompensasjon for energiintensiv industri

Tysk industri er helt avhengig av et stabilt energisystem. I internasjonal konkurranse skal det ikke mye til før industrien kan bli tvunget til å flytte til lavkostland. Spesielt utfordrende for tysk energiintensiv industri er strømprisene og andre økte kostnader som følger av kullutfasingen. Av den grunn gjør kommisjonen det klart at industrien ikke skal finansiere kullutfasingen.

Det foreslås også at ETS-priskompensasjonsmekanismen for energiintensiv industri forlenges frem til 2030. Videre foreslår kommisjonen å ta ut CO2-kvoter fra ETS tilsvarende de utslippene som nedstengningen av kullkraftverkene representerer. På den måten fortsetter ETS som før, uavhengig av nedstengningen av tyske kraftverk.

Er du interessert i hvordan Kohleausstieg påvirker industri og energimarkedene? Delta i diskusjonen på German-Norwegian Energy Dialogue på Ekebergrestauranten den 25. april.