Norsk-tysk hydrogensamarbeid for raskere teknologiutvikling

Norsk-Tysk Handelskammers (AHK) første digitale høstmøte samlet bayerske og norske eksperter til samtale om hydrogen. Fasit: Det regulatoriske rammeverket må på plass og teknologisamarbeid over grenser kan spille en sentral rolle for å raskt få i gang hydrogen-verdikjedene.

– Grønt hydrogen er en sentral bærebjelke i fremtidens energisystem. Vi må handle raskt for å gripe mulighetene som grønt hydrogen skaper med tanke på arbeidsplasser og klimamål, fortalte statssekretær ved det bayerske departementet for økonomi, regional utvikling og energi, Roland Weigert.

Weigerts gjennomgang av Bayerns hydrogenstrategi viser at hydrogen en viktig bestanddel av delstatens fremtidige økonomiske politikk og energisatsing. Strategien fastslår at kun ved hjelp av hydrogen lykkes man med bærekraftig og langsiktig omstilling innen industri og transport.

– Store mengder av hydrogenbehovet må vi imidlertid importere. Derfor vil vi fremover satse på å bygge energipartnerskap, eksempelvis med vindrike Nordsjø-land som Norge.

I sitt hovedinnlegg vektla olje- og energiminister Tina Bru at Norge har potensial til å produsere mer fornybar kraft. De internasjonalt sterke forsknings- og teknologimiljøene fra både fornybar- og gassektoren vil komme godt med i oppbyggingen av en hydrogenøkonomi.

– Internasjonalt samarbeid er helt essensielt, partnerskapet mellom Norge og Tyskland er et skinnende eksempel på dette. Energisamarbeid forbinder landene våre.

Samarbeid viktig for implementering

– Hydrogen er bare lønnsomt som del av en verdikjede. Derfor må vi bygge nettverk med andre aktører. Hydrogensentret i Bayern, H2.B, fungerer som en samarbeidsplattform og tilrettelegger for demonstrasjonsprosjekter av teknologier og verdikjeder, fortalte styremedlem i sentret, Prof. Dr. Peter Wasserscheid.

Også Thorsten Herbert, Director Market Development & Public Affairs i Nel Hydrogen, som er aktive langs hele verdikjeden, ser samarbeid som viktig for implementeringen.

– Mitt hovedbudskap er at teknologien er her og at den politiske viljen har blitt demonstrert gjennom strategiske satsinger. Nå handler det om implementering, og det er her utfordringen ligger. En av løsningene som har blitt nevnt er internasjonalt samarbeid, og her er vi, kommenterte han betydningen av å møtes på tvers av landegrenser.

Til stede i panelet var også administrerende direktør i inkubatoren Kjeller Innovasjon, Daniel Ras-Vidal. Kjeller Innovasjon leder den norske hydrogenklyngen H2Cluster.

– Norge og Bayern har mye å snakke om. Bayern er sterk innen bilindustrien og flere tekniske sektorer, og Norge har sine styrker innen energi og maritim sektor. Det finnes muligheter for å kombinere dette på hydrogenområdet. H2.B kan være en veldig fin partner for oss.

Manglende regulatorisk rammeverk

Paneldeltakerne var enige i at de nasjonale og regionale strategiene samt EUs satsing viser at det er tydelig politisk støtte til gode demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen. Tiden er nå inne for å demonstrere og kommersialisere teknologi og verdikjeder.

– Det blir viktig å bruke støtteordningene på mest mulig effektiv måte og i en integrert tilnærming slik at hele Europa kan dra nytte av det. Den største utfordringen er det manglende regulatoriske rammeverket, og dette har vi snakket om i over 18 år. Det signaliseres mye godvilje, men lite skjer, poengterte Herbert, og fortsatte:

– Hydrogen må bli fullstendig integrert som et verdifullt tilskudd i det fornybare energisystemet. Elektroner alene vil ikke få et fornybart energisystem til å fungere, vi trenger molekylene. Heldigvis adressers det regulatoriske både i EUs og Tysklands hydrogenstrategi.

Raskere teknologiutvikling gjennom samarbeid

Wasserscheid påpekte at grunnet de forskjellige applikasjonsscenarioene til hydrogen vil man også måtte utvikle delvis ulike teknologi- og verdikjeder. På noen områder er Tyskland og Norge konkurrenter, på andre komplementerer landene hverandre.

– Ettersom klimakrisa er et presserende problem er vi avhengig av at konkurransen skyter fart, men vi må også identifisere områder hvor samarbeid fører til at teknologien kan utvikles raskere.

Ifølge Ras-Vidal er det viktig å i første omgang identifisere lokasjoner hvor ulike sektorer møtes i et felles hydrogenbehov.

– I Oslo-området eksempelvis, ligger Norges største havn og Gardermoen med Avinor som har forpliktet seg til klimanøytralitet innen 2040. Vi må koble sammen de store ambisjonene som flere av brukerne har.

Som eksempel nevnte han Felleskjøpet og tyske HeidelbergCement som har identifisert et felles transportbehov og dermed gått sammen for å gjøre det til en nullutslippsmulighet. Anbudet mottok 20 tilbud fra selskaper, de fleste med hydrogenløsninger.

– Det viser at viljen er der, også i privat sektor.

Hydrogenfokus hos Norsk-Tysk Handelskammer

Norsk-Tysk Handelskammer jobber for å styrke hydrogensamarbeidet mellom Norge og Tyskland. Til det formål har vi opprettet en arbeidsgruppe på hydrogen med eksperter fra norsk og tysk næringsliv. Disse skal utforske potensialet for samarbeid og øke forretningsmulighetene for bransjeaktører i Norge og Tyskland.

Spørsmål? Ta kontakt med Hanne Marit Grønning Strand eller Tor Kristian Haldorsen