Økende interesse for miljøtiltak i varmesektoren

Den 19. november i Oslo inviterer Norsk-Tysk Handelskammer til et norsk-tysk seminar om fornybar energi i varmesektoren. I denne anledning har vi tatt en prat med foredragsholderne om spennende prosjekter, trender i markedet og utfordringer Norge og Tyskland står overfor.

Elektrisitet har lenge utgjort kjernen i norsk varmesektor grunnet tilgangen på tilnærmet 100 prosent fornybar vannkraft. Men med et sterkere fokus på energifleksibilitet og økt strømbehov i eksempelvis transportsektoren, har man de siste årene stimulert til bruk av andre fornybare energikilder som fjernvarme og varmepumper.

– Norconsult opplever en økende interesse for fornybare løsninger for å dekke varme- og kjølebehovet i både nærings- og forretningsbygg, og at stadig flere prosjekter har et stort miljøfokus. Mange kommuner har som mål å bygge nye offentlige bygg som plusshus, forteller Tim Baumann, rådgiver i Norconsult.

Varmesektoren i Norge har vært lite drevet av innovasjon i markedet og er heller sterkt koblet til de byggtekniske forskriftene og offentlige tilskuddsordninger. Utviklingen som Baumann skisserer har sammenheng med dette.

– Strengere regulatoriske rammer i Norge, som forbudet mot bruk av fyringsolje til oppvarming og den nyeste byggeforskriften, samt statlige støtteprogrammer, bidrar til at byggherrer vurderer og foretrekker energieffektive alternativer i større grad.

Ny klimalov i Tyskland skaper endring

Ifølge Baumann er situasjonen i Tyskland en litt annen.

– Varmesektoren i Tyskland har historisk sett vært og er fortsatt veldig dreven av fossil energi, særlig naturgass, og er preget av relativt høye strømpriser. Denne kombinasjonen gjør at naturgass fortsatt er et gunstig alternativ for oppvarming i mange bygg. Utfordringen i Tyskland blir å fremme alternativer til veletablerte løsninger og gjøre det attraktivt for byggeiere å satse på grønnere teknologier.

I slutten av september i år la den tyske regjeringen frem en ny klimalov som blant annet fastslår CO2-prising, storstilt utbygging av ladepunkter for elbil og et forbud mot fyringsolje i 2026. Dr. Eberhard von Rottenburg, nestleder i avdeling for klima- og energipolitikk ved Det tyske industriforbundet (BDI), trekker frem noen punkter herfra som vil endre varmemarkedet.

– Ifølge klimalovens ambisiøse reduksjonsplan for CO2 i bygg, skal mer virksomme støttetiltak tas i bruk. Man skal opprette skattelette for rehabilitering hvor energieffektivitet står i fokus og tilskuddsordningen skal gjøres mer attraktiv. På denne måten skal ny teknologi tas i bruk raskere og digitaliseringen drives fremover.

Videre peker Rottenburg på at med en resultatorientert og teknologinøytral omstilling i den tyske varmesektoren, kan Tyskland bidra til å tegne opp nye, kostnadseffektive veier for utslippskutt av CO2 samt vise at bærekraftig kutt i CO2-utslipp er mulig å gjennomføre med teknologi som er tilgjengelig i eget land.

Nullutslippsområder

Med tiden har det i Norge oppstått flere samarbeidsprosjekter mellom byggebransjen, forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner, som i felleskap ønsker å demonstrere klimaeffekten av mer energieffektive bygg og som har utviklet bygg og nabolag blant de mest klimavennlige i verden. Energilagringsprosjektet på Furuset er et av disse – et såkalt Zero Emission Neighbourhoods-prosjekt.

– I Furusetprosjektet skal vi knytte sammen et utvalg større nærings- og boligbygg i et mikroenergisystem der et stort termisk sesonglager for energi representerer et sentralt element for å redusere både termisk og elektrisk effektbehov, forteller Trond Moengen, prosjektleder i Klimaetaten.

Mikroenergisystemet løser et med tiden velkjent problem knyttet til nullutslippsbygg: en stor del av energien som brukes til oppvarming og kjøling produseres når behovet er lavt, mens produksjonen som regel ligger på et lavt nivå når behovet er stort.

– I dag går en del av energiproduksjonen fra avfallsforbrenningen tapt fordi avfall også må forbrennes om sommeren da etterspørselen etter varme er lav. Ved å lagre denne overskuddsvarmen og bruke den senere i sesongen, reduseres behovet for tilført energi som dermed frigjøres til andre formål. Frigjort elektrisk fornybar kraft vil også kunne komme til erstatning i markeder der den fossile andelen er høyere enn i Norge, forteller Moengen.

På seminaret vil et lignende prosjekt presenteres fra tysk side. Energisystemene ved Berlin-Charlottenburg University Campus, som er en del av det tekniske universitetet i Berlin og består av 47 bygninger, skal rehabiliteres og energieffektiveres med områdeløsninger fremfor å arbeide med hvert enkeltbygg hver for seg. Prosjektet skal demonstrere hvordan Tyskland kan nå sine energieffektiviseringsmål for 2050.

Tyskland og Norge kan lære av hverandre

Et annet nybrottsprosjekt som har fått stor oppmerksomhet i Norge, er Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg, som åpnet dørene sine igjen i høst. Skolen bruker nå hydrogen som oppvarming laget av selvprodusert solenergi.

– Sesonglagring av solenergi i hydrogen er en ny måte å få mer ut av solenergien på. Hydrogen som produseres på skolen lagres i et spesiallager utviklet av Hystorsys på Kjeller. Lageret består av beholdere fylt med metallhydrid som kjemisk binder hydrogenet i seg, og dermed gir en meget høy tetthet av hydrogen uten behov for høyt trykk. Dette lageret blir det største i verden i sitt slag, forteller prosjektleder Hallvard Benum i Kongsberg kommunale eiendom KF.

Benum tror prosjektet kan være til inspirasjon for Tyskland spesielt fordi strømmen der er langt dyrere enn i Norge.

– Tyskland vil også ha mer behov for regulerbar kraft som kan legges inn ved bortfall av vind og sol, og da er brenselceller og hydrogen perfekt.

Prosjektmedarbeider ved Norsk-Tysk Handelskammer, Tor Kristian Haldorsen, forteller at på tross av at norsk og tysk varmesektor er forskjellig, er utfordringen lik i begge land.

– Det er behov for ytterligere klimagassreduksjoner og energieffektivisering i både Norge og Tyskland. Her kan landene la seg inspirere av hverandre. Norge er på mange måter et fyrtårn når det gjelder å utvikle klimavennlige bygg og områder, mens Tyskland er kjent for sin ingeniørkunst, også innen energieffektivisering og fornybare energiløsninger. Å samle aktører fra begge land kan dermed gi verdifull utveksling av erfaringer og kunnskap, som igjen kan benyttes når nye prosjekter skal igangsettes.

På seminaret den 19. november får vi også høre pitcher fra fem tyske bedrifter innen varmesektoren: ELWA Elektro-Wärme GmbH Co KG, Schletter Solar GmbH, Kübler GmbH, Messtechnik Eheim og SFLEX GmbH.

Her finner du mer informasjon om arrangementet og påmelding.