Regjeringsplattform 2021-2025: Anbefalinger fra Norsk-tysk arbeidsgruppe for hydrogen

Norsk-tysk arbeidsgruppe for hydrogen består av 20 representanter fra norske og tyske bedrifter i hydrogenverdikjeden. Gruppen skal utforske potensialet for samarbeid og definere viktige tema i en norsk-tysk forretningskontekst. Målet er å forsterke nettverk og øke forretningsmulighetene for bransjeaktører i begge land.

De neste fire årene blir avgjørende for om Norge vil klare å nå målet om 50-55 prosent klimagassreduksjoner innen 2030, i henhold til landets forpliktelser gjennom Paris-avtalen og EUs klimasamarbeid. Hydrogen kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner som drivstoff i transportsektoren og som innsatsfaktor eller brensel i industrielle prosesser. Norsk næringsliv har svært gode forutsetninger for å posisjonere seg som en sentral bidragsyter til hydrogenøkonomien, med sterke teknologi- og industriklynger og rikelige energiressurser som kan anvendes til produksjon av klimavennlig hydrogen. Den utgående borgerlige regjeringens stortingsmelding Energi til arbeid gir et godt utgangspunkt og ramme for utviklingen av hydrogenverdikjeden i Norge. Samtidig er satsingen i andre land, spesielt i EU-land, langt mer konkret og ambisiøs enn den norske. En videre satsing på hydrogen i Norge bør derfor bygge på dette rammeverket og samtidig øke ambisjonsnivået ytterligere. Ikke minst kan norsk næringsliv tjene på at den nye regjeringen tar større ansvar for internasjonal koordinering og inngår konkrete partnerskap med sentrale land.

Norsk-tysk arbeidsgruppe for hydrogen har fire konkrete anbefalinger til en ny regjering.

1. Økte målsettinger

Stortingsmeldingen Energi til arbeid og veikart for hydrogen konkretiserer Norges hydrogensatsing og gir en god ramme for veien videre. Det er bra at det settes konkrete mål for 2025, og å satse på knutepunkter er riktig fremgangsmåte for å etablere et marked. Sammenlignet med tilsvarende strategier i andre land er imidlertid den konkrete målsettingen om fem maritime knutepunkter og ett til to industriprosjekter for lite ambisiøs. En ny regjering bør videreføre prinsippene fra energimeldingen, men øke ambisjonene ytterligere og legge til rette for etablering av flere maritime knutepunkter og industriprosjekter.

2. Landtransport

Norge har etablert seg som et testmarked for elektrisk mobilitet, noe som har bidratt til høy innovasjon og etablering av teknologiselskaper med stort potensial for eksport av løsninger til andre land. På samme måte kan en kraftfull satsing på hydrogen til landtransport bidra til et hjemmemarked for utvikling av norsk teknologi og kompetanse. Veikart for hydrogen sier imidlertid ikke noe om etablering av hydrogenstasjoner for tungtransport. Den nye regjeringen bør sette seg konkrete mål for infrastrukturutbygging også på land.

3. Skalering og industrialisering

Forskning og teknologiutvikling er viktig for å løse konkrete utfordringer med hydrogen som energibærer, men det er ikke tilstrekkelig for å oppnå det nødvendige tempoet i omstillingen frem mot 2030. For å oppnå betydelige kostnadsreduksjoner og gjøre klimavennlig hydrogen konkurransedyktig mot konvensjonell, fossil gass, behøves også skalering og industrialisering. Dette vil dessuten være viktig for å sikre og videreutvikle Norges internasjonale lederskap innen sentrale hydrogen-teknologier, som for eksempel elektrolyse, fyllestasjonsteknologi og hydrogentanker. Et sentralt virkemiddel i EU er såkalte differansekostnader, som reduserer investeringskostnaden for industriselskaper som ønsker å etablere hydrogenprosjekter. Dette virkemidlet kan være et godt supplement til allerede etablerte støtteordninger gjennom Enova.

4. Internasjonale partnerskap

Flere land etablerer nå langsiktige partnerskap med sikte på industrielt samarbeid og utvikling av den globale hydrogenverdikjeden. Eksempelvis har Tyskland i løpet av det siste året inngått avtaler med en rekke land som har rikelige fornybare energiressurser og potensial for storstilt produksjon og eksport av hydrogen. I tillegg til stort potensial for produksjon, gir Norges stabile politiske styresystem og geografiske nærhet en fordel for norsk næringsliv sammenlignet med leverandører fra andre verdensdeler. Det er likevel svært viktig at den nye regjeringen inntar en aktiv rolle internasjonalt og går i partnerskap både med norsk næringsliv og sentrale land for å legge til rette for en felles satsing. En avventende holdning kan bidra til at store investeringer og prosjekter ender opp i andre land enn Norge og at andre land leverer hydrogen til Europa på bekostning av Norge. Norge og Tyskland har allerede lang erfaring med store felles infrastrukturprosjekter, som dagens gassinfrastruktur og den nye kraftledningen NordLink. En felles satsing på å legge til rette for eksport av klimavennlig hydrogen til Tyskland kan være et viktig neste skritt i det norsk-tyske energisamarbeidet og bidra til betydelig verdiskaping i begge land.

Thorsten Herbert, talsperson, Norsk-tysk arbeidsgruppe for hydrogen
Michael Kern, administrerende direktør, Norsk-Tysk Handelskammer