Arktisk klimaforskning påvirker Stockholmkonvensjonen men «it stops with POPs».

Et forskerteam fra NIVA, CICERO og Akvaplan-niva har nylig publisert en artikkel om prosessen med å inkludere klimaendringer som en ytterligere stressfaktor i tillegg til persistente organiske forbindelser (POPs) under den globale miljøkonvensjonen om POPs; Stockholmkonvensjonen. Forskerne har hatt et spesielt fokus på AMAPs rolle i denne prosessen. AMAP (Arctic Monitoring og Assessment Program) er en av flere arbeidsgrupper i Arktisk Råd. 

AMAP som brobygger

Studien viser at AMAP har hatt en helt sentral rolle i å orkestrere, sammenstille, kommunisere og integrere forskningsbasert kunnskap i forsøket på å inkludere klimaendringer i konvensjonen, og således få økt fokus samspillet mellom klima og POPs. Forskerne beskriver hvordan AMAP i denne prosessen har sjonglert mellom å være tett på og distansert i ulike stadier av prosessen- såkalt grad av separasjon - samt hvordan denne relasjonen har vært preget av i ulik grad av uformell og formell kontakt og arbeidsmetodikk - grad av formalisering.

"It stops with POPs"

Studien konkluderer med at selv om AMAP har gjort en bemerkelsesverdig innsats i å oversette Arktisk miljøforskning og sette multi-stress på den globale agendaen, så har arbeidet med å inkludere klimaeffekter i konvensjonen så langt stoppet opp. Forskerne mener at årsaken til dette er at sakskomplekset blir for omfattende og at toneangivende politiske aktører utviser en motvilje til å gjøre koblingen mellom disse saksfeltene av ulike årsaker, både politiske, praktiske og vitenskapelige. Resultatet er at "it stops with POPs".

Miljøpolitikk skal være kunnskapsbasert

Rasjonalet bak ressursbruk til forskning er at denne enten skal studere grunnleggende prosesser, (grunnforskning), være såkalt problemorientert eller at den skal bidra til å finne nye løsninger, innovasjon og teknologi. Når det gjelder klima- og miljøforskning så er denne ofte rettet inn mot å løse problemer og utfordringer av ulike slag. Samtidig er det et utbredt prinsipp at politikk og forvaltning skal være kunnskapsbasert. Mange forskere motiveres av å frembringe kunnskap som kan tas inn i politiske beslutningsprosesser for å begrense utslipp av klimagasser, miljøgifter eller plast til miljøet.

Forskning havner i skuffen

Mange forskningsrapporter og artikler havner imidlertid i en eller annen fysisk eller digital skuff og kommer aldri inn i forhandlings- og beslutningsprosesser. Derfor er det også viktig at forskere studerer relasjonen mellom forskning og politikkutforming for å identifisere både feller og "best practice", og analysere hvilke implikasjoner dette har for praktisk organisering av forskning og forskningspolitikk. Hvordan kan og bør relasjonen forskning og politikkutforming organiseres for at forskningen skal være så relevant som mulig for beslutningstakere, og kunne bidra til reell endring?

***

Link til fulltekst av publikasjonen i Arctic Review on Law and Politics: https://arcticreview.no/index....

From Arctic Science to Global Policy – Addressing Multiple Stressors Under the Stockholm Convention:

Eirik Hovland Steindal (NIVA/NMBU), Marianne Karlsson (NIVA), Erlend A. T. Hermansen (CICERO), Trude Borch (Akvaplan-niva), Froukje Maria Platjouw (NIVA/UiO)

Studien er finansiert av Framsenteret (Flaggskip miljøgifter). Se populærvitenskapelig artikkel på engelsk i Framsenterets publikasjon Fram Forum: 

https://framsenteret.no/forum/...