Flere havbaserte kilder til mikroplast enn fiskeutstyr

Det er ikke bare gammelt fiskeutstyr som fører til mikroplastutslipp langs kysten. Maling, oljeutvinning og fiskeoppdrett er andre viktige kilder, viser ny forskning fra NIVA og Akvaplan-niva. Syv år etter den første norske kartleggingen av havbaserte kilder til mikroplast konkluderer forskerne med at det fortsatt stor mangel på kunnskap om disse utslippene.

- Det er viktig å identifisere kildene til plast i havet. Når plasten først har nådd det marine miljø er den vanskeligere å samle den opp igjen sammenlignet med plast som er på avveie på land, sier Ragnhild Pettersen, som forsker på økosystemer i Akvaplan-niva.

- All plast som havner i naturen kan brytes ned til mikroplast, uansett om det er på land eller i vann. For havbaserte kilder til mikroplast er det ekstra viktig å sammenlikne de ulike kildene for å identifisere hvilke utslippsreduserende tiltak som fungerer best, sier Amy Lusher.

Sammen med kollega Amy Lusher, som forsker på miljøgifter i NIVA, har Pettersen undersøkt de havbaserte kildene til mikroplast i Norge. Altså de plastutslippene som havner direkte i havet. Det kan være alt fra små plastpellets brukt i plastproduksjon, til slitasje på tau og annet utstyr av plast fra ulike havnæringer.

Forskerne er overrasket over hvor lite vi fortsatt vet om disse utslippene. Også de som står bak plastutslippene er i mange tilfeller ikke klar over hvor mye plast som ender opp i miljøet.

Illustrasjon: Ulike kilder til plast i havet og distribusjon av mikroplast miljø.

Slitasje fra maling og fiskeutstyr

Kartleggingen forskerne har gjort, er en oppdatering av kunnskapen om havbaserte utslipp av mikroplast i 2021. Til sammen fant de disse havbaserte kildene til mikroplast i Norge:

- marin maling

- sjøfart

- havner og verft

- opphugging/avviklingsaktiviteter i fiskeri-, petroleums- og oppdrettsnæring- 

- landbasert industri med utslipp til det marine miljø

- fiskeri

- havbruk

- petroleumsrelaterte aktiviteter og andre aktiviteter offshore

Illustrasjon: Ulike kilder til mikroplast og distribusjon 

Lusher uttaler at det er utrolig utfordrende å måle mengden plast i miljøet, og det blir vanskeligere desto mindre plastbitene er men det er positivt at metodene de siste årene har blitt stadig bedre og mer standardiserte.

- Rapporten viser at det har vært lite oppdatering av utslippstallene siden 2014-rapporten. Det er vanskelig å si om utslippene fra havbaserte kilder er underestimert siden tallene er såpass mangelfulle, men jeg tror at mer oppmerksomhet rundt temaet vil tvinge frem et bedre tallgrunnlag i årene som kommer, sier Pettersen.

Noen utslipp defineres som primærutslipp, det vil si direkte utslipp i havet. For eksempel så kan oljeboring medføre slike direkte utslipp av mikroplast. Sekundærutslippene omfatter blant annet mikroplast som kommer fra slitasje av utstyr fra havnæringer.

Det er fortsatt stor usikkerhet rundt mengden plast som slippes ut, noe som gjør det vanskelig å avgjøre hvilken kilde som er størst. Da forskerne vurderte hvor pålitelige informasjonskildene var så ble ingen vurdert som mer enn middels pålitelige og de fleste hadde lav pålitelighet.

For eksempel så varierer eksisterende utslippsberegninger fra slitasje på fiskeutstyr som er i bruk, fra 1000 til hele 10.000 tonn.

Forskerne har også forsøkt å sammenlikne norske og europeiske utslippsdata. Her er usikkerheten enda større.

Behov for mer kunnskap

Ved å analysere plastfragmentene i miljøet kan man få mer informasjon om opprinnelse, men ofte er observasjon av det faktiske utslipp den eneste sikre måten å identifisere kilden på. Ved NIVA og Akvaplan-niva kartlegger forskerne blant annet plast i havet ved hjelp av strandobservasjoner, satellitt- og dronebilder samt ved hjelp av sensorer plassert på glidere (havdroner).

Den første nasjonale undersøkelsen av kildene til mikroplast i det norske miljøet kom ut i 2014. Den pekte på store kunnskapshull.

Også den nylig publiserte rapporten konkluderer med at det fortsatt er et stort behov for mer forskning. Dagens data er ikke pålitelige og det trengs flere studier av mengdene av mikroplast i det marine miljø i Norge, inkludert informasjon om polymertyper, størrelse på plastfragmentene og tilknyttede tilsetningsstoffer.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, som ga NIVA og Mepex i oppdrag å anslå kilder til mikroplastutslipp fra henholdsvis vann og land. Les mer om det på Miljødirektoratets nettsider.

Rapporten Sea-based sources of microplastics to the Norwegian marine environment omhandler kun mikroplast.

Referanser:

Lusher, A. og Pettersen, R., 2021. Sea-based sources of microplastics to the Norwegian marine environment.

Sundt, P., m.fl. 2020.Norske landbaserte kilder til mikroplast

Sundt, P., Schulze, P.E. og Syversen, F., 2014. Sources of microplastic pollution to the marine environment.

Saken har vært publisert på forskning.no: https://forskning.no/forurensn...