Helsepolitisk barometer 2022: - Bruk kompetansen som faktisk finnes

Nok helsepersonell som har riktig kompetanse er det regjeringen bør prioritere høyest innen helsesektoren. Det er folkets dom i årets Helsepolitiske barometer.

Analysebyrået Kantar har gjennomført spørreundersøkelsen der over 2000 personer har besvart ulike spørsmål om helsesektoren i Norge.

– Befolkningen har talt. Den nye regjeringen har fått tydelige signaler på hva de bør prioritere. Tilstrekkelig helsepersonell i alle posisjoner er prioritet nummer 1, sier administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund.

Han mener regjeringen ikke bør være redd for private tjenestetilbud innenfor rammen av et offentlig helsevesen.

– Vær derimot beredt på neste krise, og sørg for å utnytte den kompetansen som finnes, på rett sted og til rett tid, sier han.

Mangler helsepersonell

Lund ser at mangel på kompetent helsepersonell er en kjempeutfordring, også i apotekvesenet.

– Det er en utfordring at den kompetansen som faktisk finnes, ikke alltid anvendes optimalt. I min bransje er det mye uforløst kunnskap, som kan sikre pasientene bedre utbytte av legemiddelbehandlingen, sier han.

Han tenker blant annet på veiledningstjenester som Medisinstart og Inhalasjonsveiledning. Disse tjenestene tilbys av sertifiserte tjenestefarmasøyter i apoteket og finansieres av det offentlige.

Målet med tjenestene er å informere om riktig bruk og snakke om eventuelle bivirkninger, slik at pasienten følger behandlingen legen har forskrevet.

Bruk private helsetjenester

Stadig færre (30 prosent) har tro på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester, uten bruk av private helseaktører.

– Som representant for private tjenesteytere i en offentlig sfære, er det oppløftende å se at så mange forstår disse sammenhengene, sier Lund.

Det er stor enighet om at de som bruker private helsetjenester avlaster det offentlige helsevesenet og bidrar til å redusere helsekøene. 74 prosent av de spurte mener dette.

– Å unngå unødvendig belastning av helsetjenesten er solid forankret i den norske helsesjela. Vi vil oftest ikke bry legen med enkle problemer. Da er det fint at det finnes noen alternativer, slik som apotek, sier Lund.

Ønsker flere apotektjenester

72 prosent oppgir at de ønsker at apotekene kan tilby flere tjenester, så man ikke trenger å oppsøke fastlegen for enkel hjelp med helsen.

– Å veilede pasienter om riktig legemiddelbruk eller gi dem vaksine mot sesonginfluensa er eksempler på slike tjenester. Dette skal og må vi som jobber i apotekene gjøre på en måte som ikke bidrar til at fastlegen mister oversikten, sier Lund.

Ifølge Helsepolitisk barometer støtter 77 prosent at personer i risikogrupper bør få tilbud om gratis influensavaksine gjennom apotek, ikke bare i regi at kommuner og fastleger.

– Det viser at apotekenes rolle innen vaksinering befester seg. I en annen undersøkelse har vi funnet at 8 av 10 nordmenn nå kjenner til at apotekene tilbyr vaksinering, forklarer Lund.

Influensavaksinering i apotek har kommet for å bli. Apotekene kan avlaste og vaksinere på vegne av kommunen.

De viktigste resultatene:

• 72 prosent ønsker at apotekene kan tilby flere helsetjenester, så de ikke trenger å oppsøke fastlegen for enkel hjelp med helsen.
• 77 prosent støtter opp om at personer i risikogrupper bør få tilbud om gratis influensavaksine gjennom apotek, ikke bare i regi av kommunene og fastlegene
• 78 prosent mener at på apoteket får de gode råd om legemidler og hvordan de skal brukes.
• 76 prosent synes det er greit at apotekfarmasøyter kan fornye resepter på enkelte legemidler til behandling av kroniske sykdommer.
• 53 prosent ville sannsynligvis ønsket en personlig veiledningssamtale med apotekfarmasøyt dersom de skulle begynne med et nytt legemiddel mot en kronisk sykdom. 15 prosent mener det er svært sannsynlig, mens 38 prosent mener det er ganske sannsynlig. Bare 9 prosent mener det er svært usannsynlig.

Om Kantars helsepolitiske barometer:
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 10. desember 2021 –10. januar 2022. 2011 personer har besvart undersøkelsen, som er representativt for befolkningen over 18 år. Estimert feilmargin: +/-2,2 %-poeng.