Brages hederspris til Liv Køltzow

– Hedersprisvinneren har i bok etter bok utvist stor språklig bevissthet og psykologisk innsikt. Forfatterskapet representerer særegne bidrag til norsk litteratur, og har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie, sa juryen under utdelingen av den gjeve prisen. 

Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, er enig i juryens begrunnelse: – Liv Køltzows forfatterskap holder et litterært nivå svært få kan måle seg med. Gjennom sine romaner viser hun en usedvanlig sterk vilje til å bore i eksistensielle problemstillinger, til å skrive så sant at hun utvider leserens erfaringshorisont, fordi hun setter ord på noe i oss selv som vi ikke visste at var der. Språklig er hun presis, observant, følsom, nådeløs, vittig. Å lese Liv Køltzow, fra romanene, til novellene, Skram-biografien og dagbøkene, gir stor erkjennelsesglede. Med et analytisk blikk fininnstilt mot både eksistensielle kamper og innsnevrende sosiale konvensjoner gir Liv Køltzow oss tro på litteraturen og mot til å leve rikere liv.

Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, og så fulgte Historien om Eli (1975), Løp, mann (1980), og novellesamlingen April/November (1983). Hvem har ditt ansikt? (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble Det avbrutte bildet (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien Den unge Amalie Skram, og i 1997 Brageprisen for romanen Verden forsvinner. Hennes foreløpig siste roman, Melding til alle reisende kom i 2015, og Dagbøker i utvalg (1964-2008) ble utgitt våren 2021. Begge til fantastiske anmeldelser.

Bragejuryens uttalelse:

Årets hedersprisvinner har sagt at det å lese en roman er en forholdsvis enkel handling, mens å forklare hva man har lest faktisk er vanskelig. Vanskelig er det også å gjengi kort forfatterskapet til hedersprisvinneren, og det fordi det finnes så mange innganger til det. Selv har forfatteren uttalt at det er to temaer som går igjen, og det er tiden og bevisstheten.

Det er også sagt om tekstene til årets hedersprisvinner at de ikke kan leses fort. Selv om hovedpersonene i bøkene ofte er rastløse og urolige, så kan ikke leseren være det. Tekstene er som innstendige anmodninger om oppmerksomhet. Forfatterens karakterer sanser, observerer og reagerer. De nøler og grubler, tviler og tenker. Teksten utforsker hvor utfordrende det kan være å forstå andre mennesker, og det å bli forstått. Og på veien til erkjennelsen unnlater karakterene å velge, de utsetter og utsetter. Samtidig viser de, paradoksalt nok, vilje og evne til å handle, forandre, og fortsette.

Hedersprisvinneren, som også må kunne karakteriseres som viljesterk og egenrådig, har i bok etter bok utvist stor språklig bevissthet og psykologisk innsikt. Forfatterskapet representerer særegne bidrag til norsk litteratur, og har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie.

Forfatteren vi i kveld skal hedre, var med i kretsen rundt tidsskriftet Profil på 60-70 tallet, og har skrevet noveller, romaner, dramatikk, essays, og også en biografi. Årets hedersprisvinner har også vært en flittig dagbokskriver. Et utvalg av disse dagboksnotatene ble utgitt i år, og en anmelder omtalte utgivelsen som en perle for alle som interesserer seg for forholdet mellom kunst og liv.

Det er en glede å annonsere at Hedersprisen går til Liv Køltzow.