Brenningen av Finnmark og Nord-Troms: En krigsforbrytelse av dimensjoner

I boken Jevnet med jorden av Per Kristian Olsen kommer det frem nye arkivfunn som viser at brenningen av FInnmark og Nord-Troms dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner: 

- Den tyske hæren i nord ville ikke brenne og tvangsevakuere. Rendulic som ledet hæren ba Hitler på sine knær om å få slippe. Brenningen var altså militært unødvendig. Ideen var politisk motivert av rikskommisær Josef Terboven og ble utarbeidet i tospann med ministerpresident Vidkun Quisling og NS-regjeringen.

- Riksadvokaten unnlot å etterkomme kravet fra Finnmark om å etterforske og tiltale Quisling for hans delaktighet i brenningen og deporteringen. Ugjerningene i nord ble aldri en del av rettssaken mot Quisling eller noen av hans ministre. 

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

I dag lanseres boken Jevnet med jorden. Brenningen av Finnmark og Nord-Troms 1944. Her dokumenterer Per Kristian Olsen med nye arkivfunn at det ikke var militært nødvendig med nedbrenning i nord.