Debuterer med røverhistorie

– Jeg er helt klart nervøs for hva folk vil mene om boka, men samtidig er jeg lettet over at den snart er ute, slik at jeg i hvert fall kan stryke ut ett gjøremål i livets “to-do list” og samtidig slippe uroen for at noe skal skjære seg før den går i trykk. Nå forsøker jeg bare å holde blikket rettet mot neste roman-prosjekt, sier Fredrik Stellander Larsen.

Denne uka debuterer han på Aschehoug med romanen Lev, gjenferd.

Lev, gjenferd er både en røverhistorie og en reise gjennom minner, og en slags meditasjon over et vennskap. I romanen tas vi med til London, 1959. Professor Didrik Hopijoutsen mottar en nyhet: Et hittil ukjent musikkstykke av den verdensberømte komponisten Ulrik Pomerantsev har blitt oppdaget, tretti åretter hans død. Nå saumfarer Didrik fortiden med nye øyne, i et håp om å forstå den uhåndgripelige skikkelsen som en gang var hans nære venn. «For verden var Ulrik Pomerantsev en stor komponist. For Saarenland var han en nasjonalskatt. Men hvem var han for meg?» undrer professor Hopijoutsen seg i romanen. Saarenland er et fiktivt øysamfunn i Østersjøen, og dermed er også et fiktivt kunstnerportrett av Ulrik Pomerantsev i gang.

Hvorfor ble det akkurat denne boka, tror du?

– Gjennom årene har jeg hatt et antall historier i emning som jeg har flikket på, innimellom jobb og studier, men da jeg bestemte meg for å satse alt på å skrive, begynte jeg med blanke ark, og da kom Lev, gjenferd raskt av seg selv, sier Fredrik Stellander Larsen. Han fortsetter: – Størsteparten ble skrevet på en øy i Hellas, i løpet av et halvt år. Nå i ettertid føles det som om romanen kom til meg, heller enn at det var jeg som skrev den. Og den ble langt mer personlig enn jeg hadde planlagt.

Hva inspirerer deg til å skrive?

– Det korte svaret er stemninger, gjerne utløst av musikk, bøker, kunst, filmer, reiser, naturopplevelser – som alle inneholder unike mulighetsrom, og som fremstår for meg som innblikk i alternative virkeligheter. Den objektive virkeligheten er bare på ett vis, konkret og urokkelig, men vår oppfatning av den er feilbarlig og rikholdig. Gjennom historier, karakterer og settinger kan jeg utvide verden, berike den, leve mange liv og utforske ulike perspektiver –alt fra det lille kikkehullet jeg ble tildelt ved fødselen. Dette er simpelthen for fantastisk til ikke å dele med andre. Jo mer jeg tar disse tingene på alvor, desto mer virkelige og meningsfulle blir de. Hvorvidt jeg lykkes i å videreformidle dem er en annen sak, sier Stellander Larsen.

Hvis boka skulle hatt et soundtrack – hvilken låt/musikkstykke skulle det være?

– I Lev, gjenferd spiller musikk en stor rolle – romanen handler tross alt om en komponist. Et knippe av stykkene som har inspirert meg er allerede nevnt i romanen, men jeg kan også nevne Symfoni nr 7 og nr 8 av Einojuhani Rautavaara, Pianokonsert nr 1 av Wojciech Kilar, Les Heures Persanes av Charles Koechlin, og Vieille prière bouddhique av Lili Boulanger, sier Stellander Larsen.

Hva leser du nå?

– I bokhylla mi ligger det en stabel med 10 påbegynte bøker. De er for det meste klassikere som jeg føler jeg må “catche up” på. Jeg synes livet er alt for kort for alle bøkene jeg vil lese, og derfor gaper jeg over for mye. Jeg er fæl til å begynne på en bok, legge den fra meg og begynne på en ny. Den siste som fenget meg nok til at jeg slukte den i ett jafs (med klamme hender og høy puls i går natt), var Våpenbrødre av E.B. Sledge, en øyenvitneskildring fra Stillehavskrigen, avslutter Stellander Larsen.

Fredrik Stellander Larsen, født 1991, er utdannet billedkunstner. Han bor og arbeider i Trondheim. Lev, gjenferd (2023) er hans første roman.