En litterær begivenhet: Liv Køltzows dagbøker

– Det er den søteste og koseligste og gladeste bok jeg har hatt noensinne, skriver Liv Køltzow om sin egen dagbok sommeren 1964. Mange år senere, i det nye årtusenet, konstaterer hun for seg selv: – Parkinson-diagnosen bekreftet hos Kinge i forgårs.

Notatboken har vært en fast følgesvenn gjennom hele Liv Køltzows voksne liv. Dagbøkene ble et sted hun kunne reflektere over livet, hvem hun var i verden, hvem hun hadde vært og hvem hun skulle bli. Disse refleksjonene er innvevd i tanker om hva litteratur er, og hva hun selv søker i skrivingen. 

Forfatter og regissør Hans Petter Blad og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin har hatt det ærefulle oppdraget å redigere dagbøkene til ny bokform.

– Vårt oppdrag var å se om vi kunne lage et utvalg av Liv Køltzows dagbøker, men etter hvert som vi leste oss gjennom den store tekstmengden, forsto vi at ambisjonen også måtte være å lage en ny helhet. Vi ville at boken skulle kaste lys over Køltzows forfatterskap, og samtidig være litterær i seg selv, sier Mollerin.

– Det har vært et uvanlig redaktørarbeid, dels fordi forfatteren selv har vært deltagende, og dels fordi ingen av oss visste om dette kunne bli bok - før den ganske enkelt gikk i trykk.

Liv Køltzows dagbøker kaster lys over et av etterkrigstidens sentrale forfatterskap. Køltzow tilhørte kretsen rundt det toneangivende litteraturtidsskriftet Profil, sammen med forfatternavn som Dag Solstad, Jan Erik Vold og Espen Haavardsholm på 60-tallet.

– Liv Køltzows forfatterskap står i norsk litteraturhistorie som et av etterkrigstidens sentrale verk. Hun fikk fra første stund anerkjennelse for sine eksistensielt orienterte romaner, og for sitt bidrag til kvinnekampen i 1970-årene. Med sin innstendige utforskning av temaer som tid og bevissthet hører hun likevel først og fremst hjemme i 1900-tallets store europeiske romantradisjon, sier Kaja Scjherven Mollerin.

Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, og så fulgte Historien om Eli (1975), Løp, mann (1980), og novellesamlingen April/November (1983). Hvem har ditt ansikt? (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble Det avbrutte bildet (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien Den unge Amalie Skram, og i 1997 Brageprisen for romanen Verden forsvinner. Hennes foreløpig siste roman, Melding til alle reisende, utkom i 2015 til strålende mottakelse. Dagbøker i utvalg (1964-2008) kommer våren 2021.