Gratulerer med dagen, Jo Nesbø!

Omtrent på denne tiden av året hender det at det dukker opp en e-post fra Jo. Skrivemånedene i Thailand er tilbakelagt, og plutselig ligger det et manus i innboksen min. «Leseversjon», står det. Ikke så mye mer. Men så åpner jeg vedlegget, og der strømmer det over av fortellerglede, det strutter av oppfinnsomhet og energi, godhet og ondskap, moral og umoral, av liv. Jeg er ikke alene om følelsen det gir meg: En ny roman fra Jo Nesbø er høytid!

Forfatterskapet er formidabelt. Leserskaren likeså. Over 40 millioner, på 50 språk. 12 romaner om Harry Hole, barnebøkene om doktor Proktor, noveller, sangtekster, standalones. Han har gått i rette med Shakespeare, han skildrer Oslos mørkeste sider, underholder fra Finnmarksvidda, han briljerer, berører, trikser. Snart skal også bygde-Norge komme til live gjennom Jo Nesbøs fantasi, larger than life og samtidig fullstendig gjenkjennelig. Lesere der ute kan bare glede seg.

Hva er det den mannen ikke kan? Finansanalytiker, fotballspiller, popstjerne. Til høsten skal han undervise i sportsanalyse ved et av USAs mest prestisjefylte universiteter. Et renessansemenneske, heter det ikke det? Virtuos? For er det ikke noe nesten Mozart-aktig over hvordan han produserer krimsymfonier med de mest intrikate og flerstemte plott, som er skrudd sammen med matematisk presisjon, avbalansert mot det rette melankolsk mollstemte lynnet, den akkurat passe slentrende replikken, de emosjonelle kullkastene? Det er musikalsk. Det sitter. Mannen har timing.

Timing handler om rytme, om forståelse for tid og hvordan den skal disponeres. Når man treffer Jo, kan man lett få inntrykk av at han alltid har dårlig tid. Eller, det vil si, han disponerer tiden. Det skal være effektivt. Presist. Musikalsk. Manusmøtene på forlaget kombineres gjerne med avklaringer om lanseringer, markedsstrategi, omslag, spørsmål fra en eller annen oversetter, gjerne med et par minutters muntlig geografi- eller språkquiz.Jo flere punkter på agendaen, jo mer tilfreds virker forfatteren. Men det kan ikke ta så lang tid – han skal klatre. Han skal skrive. Han skal spille.

Og i dag er han 60. En mann som disponerer tiden. Han sløser aldri med sin egen. Og heller ikke med vår.

Man skal være forsiktig med å trekke slutninger om forfatterens biografi ut fra verkene de skriver. Men når Harry Hole i romanen Tørst karakteriserer Katrine Bratts fortreffelighet gjennom det at hun forstår verdien av korte tekstmeldinger, er det lett å gjøre det likevel. Derfor blir heller ikke dette langt. Jo, gratulerer med dagen!

Nora Campbell, forlagssjef for Aschehoug skjønnlitteratur og Jo Nesbøs redaktør.