Karl Ove Knausgård tildeles Aschehougprisen 2025

Karl Ove Knausgård tildeles Aschehougprisen 2025

Juryen – bestående av Leif Bull, Maria Olerud, Carline Tromp og Mari Grydeland fra Norsk kritikerlags litteraturseksjon – trekker frem et forfatterskap som med uovertruffen ærlighet, intensitet og vilje til å utforske både det hverdagslige og det metafysiske har satt varige spor i samtidslitteraturen.

«Knausgård er en slags litteraturens Taylor Swift,» skriver juryen i begrunnelsen, «fordi han lar virkelighetens erfaringer spille seg ut i kunstverkene, og fordi hele livsverket hans fremstår som en gjettelek av kryssende referanser.»

Forfatterskapet favner bredt, fra essays om vikingenes reiser til mursteinsromaner som Min kamp og Morgenstjerne-serien. Fellesnevneren er en nådeløs ærlighet og en fininnstilt følsomhet som både griper og utfordrer leseren.

«Det store og fryktinngytende vakre forlater oss ikke,» skrev Knausgård i Om våren. Juryen mener nettopp dette sitatet fanger kjernen i hans prosjekt; å løfte frem det gåtefulle i det alminnelige.

«Det er en ære og en djevelsk glede å gi Aschehougprisen 2025 til Karl Ove Knausgård,» avslutter juryen i begrunnelsen.

Prisen ble delt ut under Aschehougs årlige hagefest i dag.

Juryens begrunnelse:

Vinneren av Aschehougprisen 2025 begynte sin skrivende karriere med musikk i ørene. Kun seksten år gammel fikk hen sin første betalte jobb som driftig musikkanmelder i en seriøs avis.

Den sterke romandebuten kom tretten år senere, og i skrivende stund har forfatteren publisert omtrent 10 629 tettskrevne boksider i et forfatterskap der man ikke ser noen tegn til verken at tempo i publiseringen eller intensitet og kvaliteten i fortellingene skal dabbe av.

Hen er en slags litteraturens Taylor Swift, for begge lar de virkelighetens erfaringer spille seg ut i kunstverkene, og begge leker de med vår hukommelse og observasjonsevne ved å droppe hint og kryssende referanser, slik at hele livsverket fremstår som en gjettelek sett fra avstand.

Ideene som forfølges føles både helt tilfeldige og absolutt nødvendige på samme tid. Spennet er enormt, fra krabbefiske til engler, fra varming av tåteflasker til drap på uteliggere. Det er livet selv det dreier seg om, og hva det sanne i livet er. Og nå i det siste; – hva vi kan vite om døden.

Det gir mening gitt at forfatteren nylig skrev i et essay at at «... det allerede kjente er litteraturens fiende, dens nemesis og egentlige motsetning».

I minst to av romanene sine referer forfatteren til det som kalles «sinnets meteorologi», en evne til å lese og forutse humøret til folk rundt seg, som hen selv har lært seg ved å vokse opp med en streng, uforutsigbar og brå far.

Denne fininnstilte følsomheten har blitt et bumerke, og i kombinasjon med en nådeløs ærlig selvgransking har denne forfatteren mer enn noen andre i sin samtid gitt oss mursteiner som folk måtte binge-lese i bind etter bind, som ble snakkiser rundt lunsjbord verden rundt ... og førte til ekteskapelige krangler om hvem som fikk lese ferdig først.

Forfatteren har sagt at «å skrive handler om å stå åpen for øyeblikket og stedet, om å se på verden med et uvitende og forsvarsløst blikk. Det å vite noe om noe, står ofte i veien for å skrive om det.»

Likevel er dette også en forfatter som i romanene sine ofte både imponerer og svimeslår leserne sine med lange og kunnskapsrike essay-partier.

Da forfatteren ble spurt om å skrive et essay på fem tusen tegn til New York Times i 2015, leverte hen en tekst på 25 000 tegn om vikingenes reise fra Newfoundland, som kom på trykk i to deler.

Både i romanene og i essaysamlingene sine viser forfatteren en uovertruffen evne til å være åpen, naiv, sårbar og spørrende, og ikke minst nådeløst ærlig.

Dette gjelder i særdeleshet i «Min kamp», denne grensesprengende romanserien som flyttet grensene for hvor tett på sitt eget liv en forfatter kan skrive.

Med sin siste romanserie, Morgenstjerne-serien, tar Knausgård tilsynelatende et langt og fantastisk skritt ut i en verden på vrangen. Men den trofaste Knausgård-leser kan igjen grøsse av glede over å kjenne igjen temaer, mønstre og figurer fra helt tilbake til hans aller første romaner.

I romanen «Om våren» fikk vi et frempek mot dette skiftet i forfatterskapet, der forfatteren under feiringen av Valborgsmessen beskriver at han sto midt i en banal verden og så inn i en magisk en:

«Det store og fryktinngytende vakre forlater oss ikke, det er her hele tiden, i alt som er det samme, i sola og stjernene, i bålet og i mørke, i det blå teppet av blomster under treet. Vi kan ikke bruke det til noe, det er for stort for oss, men vi kan se på det, og vi kan bøye oss for det.»

I dag bøyer vi oss for årets vinner av Aschehougprisen 2025, det en ære og en djevelsk glede å gi prisen til Karl Ove Knausgård.

Aschehougprisen:

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Den ble innstiftet i 1972 til forlagets hundreårsjubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag.

Prisen består av en statuett og et beløp på 100 000 kroner. Statuetten er en miniatyrkopi av Ørnulf Basts skulptur «Evig liv», hvis original står utenfor forlagslokalene på Sehesteds plass i Oslo.

Priser og legater hos Aschehoug