Pressemelding -
Lutz Bacher: Burning the Days | Pressevisning torsdag 25. september kl. 12:00-14:00
Lutz Bacher: Burning the Days
Astrup Fearnley Museet, Oslo | 26. september 2025 – 4. januar 2026
WIELS Centre for Contemporary Art, Brussel | 28. mars – 9. august, 2026
Pressevisning: Torsdag 25. september kl. 12:00–14:00. Solveig Øvstebø vil presentere utstillingen.
Påmelding innen tirsdag 23. september til: Stein-Inge Århus | s.aarhus@afmuseet.no | 45240092
--
Lutz Bacher: Burning the Days er den første retrospektive utstillingen med den amerikanske konseptkunstneren Lutz Bacher etter hennes bortgang i 2019. Utstillingen tar for seg hele bredden i kunstnerskapet og inneholder arbeider fra mer enn fire tiår med kompromissløs, sjangerovergripende produksjon.
Allerede tidlig i karrieren tok Bacher i bruk et pseudonym med maskuline konnotasjoner – en handling som gjenspeiler hennes kunstpraksis hvor både kunstnerens identitet og kunstverkets opphav hele tiden er åpen for tolkning og spekulasjon. Bachers kunst unndrar seg enhver form for entydig kategorisering, og gjennom hele karrieren forble hun selv en mystisk skikkelse for omverdenen.
Utstillingen viser en kunstner som utfordret maktens dynamikk gjennom en ofte urovekkende blanding av krass humor og følsom varhet. Arbeidene tar for seg både den amerikanske populærkulturens ikoner og temaer som seksualitet, vold, politisk paranoia og en kosmisk undring over universet.
Bacher begynte å arbeide med fotografi på midten av 1970-tallet, men tok tidlig i bruk mediebilder som visuelle readymades hun kunne inkorporere i egne kunstverk. Metoden besto blant annet i å sortere ut materiale fra aviser, reklame, selvhjelpsmanualer, salgskataloger, pornografi og etterlatte fotografier. Gjennom en strategisk veksling mellom ulike stilarter og uttrykksformer, benyttet hun installasjon, video, lyd og funne gjenstander, uten å noen gang etablere en signaturstil som lett kunne gjenkjennes eller kapitaliseres.
I utstillingen trer en politisk side av Bachers kunstnerskap frem som ellers ofte overskygges av hennes formale og konseptuelle strategier. Måtene hun bearbeidet den amerikanske kulturen, og temaer som politisk vold, er imidlertid helt sentralt for hennes arbeid, som ofte undersøker institusjonell makt og viser hvordan makten både formidles og manipuleres av media. I tiden etter den kalde krigen, preget av paranoia og «kulturell psykose», møtte hun amerikanske maktstrukturer med slående, følelsesladde og empatiske bilder. Bachers arbeider fremstår slik mer relevant enn noen gang; i møte med dagens USA, og i lys av en hel verden preget av dyp politisk polarisering, mistenksomhet mot samfunnets institusjoner og nye autoritære strømninger.
Gjennom en overraskende bruk av hverdagslige ting som hun gjerne fant hos brukthandlere og lagerutsalg, revitaliserte Bacher readymaden som en kunsthistorisk kategori. I arbeidene benyttet hun bilder, tekst, arkivfragmenter og kasserte gjenstander i installasjoner hvor de bakenforliggende ideene aldri går opp i et entydig narrativ, men åpner for et mangfoldig og komplekst syn på verden.
Lutz Bacher bodde og arbeidet i Berkeley og New York. Hennes eget arkiv, som hun fra 1970-tallet og fremover organiserte under navnet The Betty Center, inneholdt ca. 300 sorte ringpermer med skisser, korrespondanse, utklipp, fotografier og prosjektnotater. Arkivet ble ikke bare en ressurs i kunstnerens eget arbeid på atelieret, men etter hvert også et kunstverk i seg selv: mobilt, stadig akkumulerende og aldri komplett.
Utstillingens tittel er Bachers egen: Burning The Days er navnet hun hadde tiltenkt en bok som som aldri ble fullført. Boken skulle bli en oppdatert katalog over hennes samlede produksjon, og skulle følge opp materialet fra den tidligere boken Snow (2013) som på en svært egenartet måte presenterer alle hennes arbeider fra 1976 til 2013. Burning The Days finnes i dag som en egen perm i dette arkivet. Selv om den forble et utkast, presenterer den en kronologisk samling av kunstnerens arbeider fra 2013 til omtrent den dagen hun gikk bort i 2019. Bacher hentet tittelen Burning The Days fra et uttrykk brukt av soldater under Vietnamkrigen for å beskrive den uvirksomme tiden som ble tilbrakt utenfor tjeneste. Som tittel på denne posthume utstillingen kan Burning The Days stå for Bachers unike syn på kunsten, hennes urokkelige tro på den, og de eksistensielle spørsmålene som ligger under, med hennes sans for humor og hennes hang til å samle store mengder utrangert, ødelagt og forlagt materiale. Utstillingen Burning The Days kan også oppfattes som et utkast, et forslag til én mulig måte å samle en versjon av Bachers kunstneriske liv – og en utstilling som på samme måte som boken forblir en skisse som er umulig å fullføre. En ettertanke like mye som et forslag til et mulig språk for fremtiden.
Utstillingen:
Heller enn å følge en kronologisk rekkefølge, presenterer Burning the Days en serie med tematiske innganger til Bachers kunstnerskap. Presentasjonsformen gjenspeiler slik kunstnerens egne unike måte å danne assosiative forbindelser mellom et rikt og uensartet materiale. Utstillingen låner fra Bachers arkivbaserte metodikk, hvor historiene som fortelles er fragmenterte, arkivene overfylte og meningsdanningen holdes i stadig bevegelse.
Noen utvalgte verk og serier:
- Tidlige arbeider fra 1970-tallet, med Men at War (1975) og The Lee Harvey Oswald Interview (1976-78) som to sentrale eksempler på Bachers gjenbruk av funne bilder. I disse arbeidene ansporer bilde og tekst til spekulasjoner om både kunstnerens egen mytologi og politiske mytologier skapt av mediebilder.
- En sjelden mulighet til å oppleve et betydelig antall arbeider fra den ikoniske serien Jokes (1985-88) sammen med Playboys-maleriene fra 1991-93. I disse seriene benytter Bacher appropriert tekst og bilder i kombinasjoner som spiller på kjente kulturelle koder og psykologiske understrømninger i mainstreamkulturen.
- Skulpturelle installasjoner som In Memory of My Feelings (1990), Yamaha (2010) og Horse/Shadow (2010). I likhet med flere andre lydarbeider og skulpturer i utstillingen, rommer disse senere arbeidene både en melankolsk, emosjonell dybde og en konseptuell kompleksitet.
- Firearms (2019), kunstnerens siste arbeid som hun fullførte like før sin død. Verket er et krast og personlig oppgjør med den amerikanske voldskulturen og den nasjonale angsten som fortsetter å prege Bachers hjemland.
Astrup Fearnley Museet er i tillegg stolt av å kunne meddele at flere sentrale verk av Lutz Bacher er innkjøpt til Astrup Fearnley-samlingen. Blant nyervervelser som presenteres i utstillingen er Jokes (1985-88), Jackie & Me (1989), Yamaha (2010), Horse/Shadow (2010) og Untitled (About a Boy) (2016).
Publikasjon:
En innholdsrik monografi vil bli publisert i 2026, med nye tekster fra kunsthistoriker Kate Nesin, forfatter Emily LaBarge og filosof Juliane Rebentisch.
Lutz Bacher: Burning the Days er organisert i samarbeid med WIELS Centre for Contemporary Art, Brussel, hvor en ny utgave av utstillingen vises 28. mars – 9. august 2026.
Kuratert av Solveig Øvstebø, med co-kuratorer Helena Kritis og Dirk Snauwaert ved WIELS Centre for Contemporary Art.
Related links
Emner
Kategorier
Regions
Astrup Fearnley Museet er et av Nordens fremste museer for samtidskunst. Museet forvalter den omfattende Astrup Fearnley-samlingen og presenterer skiftende utstillinger både med verk fra samlingen og nye produksjoner av kunstnere fra hele verden. Vakkert plassert ytterst på Tjuvholmen, en spasertur langs havnepromenaden fra Oslo rådhus og Aker Brygge, er museet en destinasjon i seg selv. Bygningen er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano, og er omgitt av Tjuvholmen skulpturpark med utsikt over fjorden.
Astrup Fearnley-samlingen dateres tilbake til 1960-tallet og er en av Europas mest omfattende samlinger av internasjonal samtidskunst. Fremfor å være konsentrert rundt bestemte epoker, stilretninger eller grupperinger, har den over tid gått i dybden på vidt forskjellige kunstnerskap. I museet aktiveres samlingen jevnlig gjennom utstillinger der verkene fremheves i nye konstellasjoner og sammenhenger. Samlingen inkluderer betydelige verk av kunstnere som Matthew Barney, Paul Chan, Trisha Donnelly, Nicole Eisenman, Ida Ekblad, Félix González-Torres, Rachel Harrison, Damien Hirst, Jeff Koons, Glenn Ligon, Sigmar Polke, Cindy Sherman, Børre Sæthre og Wolfgang Tillmans.
