Eldre savner informasjon om kost og ernæring

Atlantis Medisinske Høgskole har gjennomført en pilotstudie i samarbeid med Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo og med bydel Bjerke og bydel Østensjø. Formålet med studien var å undersøke ernæringstilstand og middagsvaner hos eldre som bor hjemme.

Den eldre befolkningen utgjør en sammensatt gruppe. Med alderen inntrer flere forandringer som kan ha stor betydning for kosthold, ernæringstilstand og helse. 
Betegnelsen «eldre» brukes om personer som er over 65 år. Energibehovet er nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå og reduseres derfor vanligvis med økende alder. Selv om energibehovet synker med alderen, er behovet for vitaminer og mineraler det samme eller økt. Dette betyr at eldre bør spise variert, og de bør spesielt tenke på inntaket av vitamin D, vitamin C og antioksidanter, jern og proteiner. Eldre personer, spesielt de som er syke og de eldste, kan være underernærte eller være i fare for å utvikle underernæring.  
 


Det er utarbeidet faglige nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009). Retningslinjene gir hjelp for å utforme lokalt tilpassede verktøy for å oppdage underernæring på sykehus, sykehjem eller hos hjemmeboende eldre.

Riktig ernæring for eldre
Det ble invitert eldre (minst 65 år) hjemmeboende som får hjemmetjeneste til å delta på en temadag der studentene undersøkte deres ernæringstilstand og deretter holdt et foredrag om riktig ernæring for eldre personer.

Vi spurte Bjørg Bredesen, 80 år, hva hun har fått ut av prosjektet;



"Dette er informasjon vi burde få oftere, for dette er informasjon jeg aldri har fått tidligere. 

Jeg har sukkersyke og urinsyregikt og kunne derfor ha stor nytte av mer informasjon rundt det jeg spiser."



Hvor bevisst er du på det du spiser?



"Jeg har ikke store bekymringer rundt ernæringen min akkurat nå siden jeg har klart å holde vekten, noe jeg så når jeg fikk gå på vekten i stad, men hvis jeg hadde gått mye ned i vekt, hadde jeg blitt engstelig.

Jeg bor alene, og når man er alene tenker man på middagen fra første minutt en er våken. Jeg gleder meg alltid veldig til middagen.



Etter i dag håper jeg å ha fått vite mer om maten jeg spiser. Jeg vet for eksempel ikke hva som er i Fjordland sin ferdigmat, men synes det uansett er veldig lite grønnsaker i middagene deres." 



Hva har du fått ut av denne temadagen?



"Jeg synes det var veldig betryggende å få en sjekk i dag, slik at jeg vet hvordan det står til med helsa, og hvordan jeg kan bedre eller vedlikeholde formen gjennom det jeg spiser.



Jeg synes det burde være flere som kan noe om ernæring i helseomsorgen og eldreomsorgen. Jeg har stilt spørsmål rundt maten min flere ganger til hjemmehjelpen min, men får bare svar at det vet de ikke noe om.

Jeg skulle ønske at de hadde mer kunnskap om ernæring slik at jeg kunne visst  mer om det jeg spiser."


På temadagen ble de eldre undersøkt med vekt og høyde og intervjuet om matinntak, middagsvaner og matlyst av studentene. De eldre fikk servert lunsj, og dagen ble avsluttet med et foredrag holdt av studentene. Foredraget hadde fokus på næringsstoffer spesielt viktig til eldre og betydningen av næringstett mat for de som har opplevd vekttap eller dårlig matlyst.  Studentene har i etterkant laget en rapport om hver deltager, som leveres til hjemmesykepleien.

Helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mer kunnskap i ernæringsarbeid
En landsomfattende kartlegging blant ledere og helsepersonell om mat og måltider i hjemmesykepleien ble publisert i 2013. Undersøkelsen viste at helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mer kunnskap i ernæringsarbeid. Over halvparten av lederne svarte at hjemmesykepleien ikke har faste rutiner for å vurdere brukernes ernæringstilstand, og mangel på kunnskap og tid er de største hindringene. Omtrent halvparten av helsepersonellet oppga at det sjelden eller aldri gis kostveiledning eller undervisning om kost til brukere av hjemmesykepleien. Det er mest vanlig å benytte ferdigprodusert middag, og kun en av ti lager middag i brukernes hjem.



Vi snakket med en av studentene,Hanna Viktoria Remman som var med, for å høre hva hun mener om prosjektet;

Hva fikk du ut av å være med på eldreprosjektet?

"Ved å være med på eldreprosjektet har jeg lært utrolig mye! Jeg har fått god trening i bruk av MNA skjema, antropometriske målinger og det å være i en intervjusituasjon. Jeg har også fått øvelse i ulike kommunikasjonsteknikker, som å stille åpne spørsmål, lytte aktivt og ikke avbryte for tidlig, og det å stille oppfølgingsspørsmål. Vi laget også en brosjyre til de eldre med enkle tips til hvordan de kan få i seg mer frukt og grønnsaker, proteiner, vitamin D og kalsium, nok væske og tips ved dårlig appetitt. I tillegg fikk jeg øvd meg på å svare på konkrete spørsmål fra de eldre, som for eksempel; hvorfor det ikke er bra med for mye salt. Jeg føler også at jeg fikk ufarliggjort bruken av sprøyting og genmanipulering av matvarer, og anbefalte de eldre å velge økologisk dersom de var bekymret for dette."

Hva synes du det burde være større fokus på i eldreomsorgen?

"Ernæring - uten tvil! Et riktig kosthold og mosjon kan gi mindre behov for blant annet blodtrykksenkende medisiner noe som fører til bedre blodsukkerkontroll ved diabetes, og det kan gi mindre risiko for senkomplikasjoner. Et sunnere kosthold vil også bedre lipidprofilen og føre til lavere kolesterol. Det vil også bevare benmassen ved tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium, gjennom å spise fet fisk, drikke melk med tilsatt vitamin D (ekstra lett) og ved å bruke margarin med tilsatt vitamin D, eller ved å ta en skje tran daglig.

Et sterkt skjelett gir mindre risiko for blant annet lårhalsbrudd. Proteiner er også viktig for et godt immunforsvar og kan gi mindre risiko for blant annet lungebetennelse.
Ved å bevare muskelmassen gjennom fysisk aktivitet og ved å få i seg nok proteiner i form av fisk, kjøtt og meieriprodukter vil man også unngå brudd og skader.

Et sunnere kosthold vil også kunne forebygge underernæring, overvekt, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.
I tillegg burde skjemaer for screening av underernæring hos eldre (MNA) brukes jevnlig. Svært overvektige og velernærte eldre har også økt risiko for sykdom og man bør hindre videre vektoppgang hos disse.

De eldre som deltok var utrolig glad for dette prosjektet, og enige i at det er et stort behov for ernæringskompetanse i eldreomsorgen!"

Var det noe som overrasket deg omkring hvordan eldre blir ernært?

"Det som overrasket meg mest var at hjemmetjenesten kun har 10 min til å tilrettelegge middagsmåltidet til de eldre. Det er tilstrekkelig til å tilberede et ferdigmåltid, men ikke når de tar tiden fra de går ut av bilen til de setter seg inn igjen. Det kan ofte ta lang tid for den eldre å komme til døra for å åpne opp, og hjelpepleieren skal også ta av seg blant annet jakke og sko. Hjelpepleieren har for eksempel ikke tid å gå ned i fryseren i kjelleren og hente opp mat, noe den eldre kanskje ikke har mulighet til å klare selv."

Hvilke erfaringer tar du med deg fra prosjektet?

"Ernæring og eldre er noe jeg kunne tenke meg å jobbe videre med. Jeg har fått god erfaring fra kommunikasjon med de eldre, og Eldreprosjektet har gjort meg tryggere på å gi kostholdsveiledning."

Atlantis Medisinske Høgskole planlegger i løpet av 2014 å gjennomføre et større forskningsprosjekt der vi også undersøker ernæringstilstand hos hjemmeboende eldre som som mottar hjemmetjenester, for å få mer kunnskap om ernæringsmessige forhold hos denne gruppen.