Gå videre til innhold
TA DET GRADVIS: Une Cecilie lagde seg en steg-for-steg metode for å mestre friluftslivet.
TA DET GRADVIS: Une Cecilie lagde seg en steg-for-steg metode for å mestre friluftslivet.

Blogginnlegg -

Her er Une Cecilies 5 tips til deg som friluftsfersking

De siste årene har interessen for friluftslivet eksplodert rundt om i det ganske land, og mange har funnet gleden med å være ute i naturen. I Norge er vi utrolig privilegerte med en allemannsrett som gir oss mulighet til å ferdes i naturen vår uten for mange restriksjoner. 

Det åpner opp for store og små eventyr i fantastisk natur! For mange er det en befrielse å ha hele Norge for sine føtter, mens for andre, kanskje oss som er litt mindre erfaren og usikker når det kommer til friluftsliv, kan det virke både skremmende og utrygt.

Selv oppdaget jeg ikke friluftslivet før jeg var godt i gang med tyveårene. Da jeg var 24 år sto jeg i en ganske dyp depresjon, og hadde i tillegg en heftig angstlidelse. Det var legen min som foreslo at jeg skulle dra ut i marka, ta med meg hunden min og sette opp et telt, tenne et bål og bare nyte naturen. Jeg forstod ikke bæret av hva han pratet om, for det å kose seg ute i naturen var et ukjent fenomen for meg den gangen. Jeg forbandt natur med å fryse, være alt for sliten og trøtt, og ikke ha det noe hyggelig i det hele tatt. Allikevel tok jeg rådet hans, og ironisk nok fant jeg roen utendørs som jeg hadde lengtet etter hele livet mitt. Det ga meg en helt egen verdi å bare være ute i nærmarka, høre naturens musikk i form av kvitrende fugler og vinden som raslet i de høye trærne, og få overvære den tilstedeværelsen som jeg ikke fant noen annet sted. Naturen ble etter det mitt fristed, noe jeg trengte, og fortsatt trenger for å holde hodet over vannet. Problemet var bare at jeg var blitt forelsket i noe jeg absolutt ikke hadde noe erfaring med. Jeg sto bokstavelig talt på bar bakke hva gjaldt erfaring med hvilket utstyr jeg trengte, hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gjøre det. Etter hvert som jeg prøvde, feilet mye, men også mestret masse, lagde jeg meg en steg-for-steg metode for livet som friluftsfersking. Jeg håper denne kan være til inspirasjon for deg som også kanskje har blitt forelsket i naturen, men som ikke har all verdens erfaring med å være en mann, eller kvinne, av naturen.

Steg nummer 1: Alltid gå ut i fra dine egne forutsetninger
Noe jeg lærte fort var at å hoppe i det med hodet først ikke lønnet seg for meg. Jeg er noe usikker av meg, blir lett redd og vil gjerne ha en trygghet i bunn før jeg tør å gjennomføre noe nytt. Dette gjelder også friluftslivet, og spesielt når det kommer til å sove under åpen himmel.

Jeg anbefaler derfor alle ferskinger å starte med å gå dagsturer i marka. Pakk med deg niste og vann, ta turen ut i nærområdet og begynn å utforsk. Dette vil hjelpe deg i å bli trygg på deg selv ute i naturen. Du vil bli kjent med nærmarka og ikke minst vil du opparbeide deg en bank med turerfaring som kan være god å ha når du skal sove ute.

Steg nummer 2: Lån det du trenger
Som en friluftsfersking er det ikke alltid du har oversikt over hva du trenger for å ferdes ute i naturen. Det er lett å gå på en smell og kjøpe inn alt av utstyr som er både fancy og dyrt før man setter i gang, men dette er både lite bærekraftig og unødvendig. Det er kjedelig å bruke tusenvis av kroner på utstyr du i verste fall ender opp med å kun bruke et par ganger, hvis det skulle vise seg at interessen for friluftslivet dabbet av. Lån derfor det du trenger av utstyr de første turene dine. Test de ut, kjenn på hva du har behov for og så kan du gå til innkjøp av eget. På min første telttur fant jeg frem min gamle sovepose fra barneskolen som fortsatt passet. Jeg fikk låne svigermors gamle OL-sekk fra ´94, samt et gammelt liggeunderlag og et eldre telt som manglet ei stang. Til skrekk og advarsel anbefaler jeg derfor å alltid sjekke utstyret du låner FØR du drar ut på tur. Det gikk fint altså, men helt optimalt var det ikke.

Steg nummer 3: Øvelse gjør mester
Det neste steget er banalt enkelt, men effektivt. Da jeg først startet å sove ute hadde jeg null peiling på hvilket utstyr jeg trengte, hvor jeg skulle dra, hvordan jeg skulle sette opp telt, tenne et bål eller i det hele tatt te meg ute i naturen. Derfor bestemte jeg meg rett og slett for å øve meg på det jeg følte jeg manglet av erfaring. Jeg pakket den store sekken jeg hadde lånt av svigermor med alt utstyret jeg trodde jeg trengte: Telt, liggeunderlag, sovepose, tepper til hunden, bøker, klær, et eldre kokeapparat jeg hadde funnet i kjelleren, gass, vann og mat. Jeg som aldri hadde gått med tung sekk før fikk virkelig kjenne på hvordan det var å bevege seg i ulendt terreng med en del kilo på ryggen. Det var en øvelse i seg selv.

Da jeg hadde gått et stykke og fant et fint sted satte jeg opp teltet, lagde meg en skikkelig camp og var der hele dagen. Da ettermiddagen og kvelden kom pakket jeg sammen og reiste hjem igjen. Dette gjorde jeg mange ganger før jeg følte meg trygg nok til å ta ei hel natt ute.

På disse turene lærte jeg meg hva en god teltplass var, og ikke. Jeg fikk øvd meg på å lage mat utendørs, hvordan hunden skulle implementeres i teltlivet, og ikke minst ble teltet etter hvert en trygg plass å være. Jeg fikk øvd meg på å tenne bål, og etter mye prøving og feiling knakk jeg en kode. Jeg forstod hvor mye mat jeg trengte, hvilket utstyr jeg behøvde og ikke, samt hvordan jeg skulle te meg ute i naturen for å etterleve sporløs ferdsel.

Som prøvetur sov jeg ute med innenfor trygge rammer. Min første hengekøyetur var for eksempel utenfor hytteveggen. Jeg har også sovet flere netter på balkongen og i hagen for å øve meg.

Med alle disse erfaringene i sekken følte jeg meg mye tryggere på å dra på overnattingstur i marka alene. Samtidig manglet jeg en ting; verktøykassa.

Steg nummer 4: Verktøykasse
Det kan høres litt rart ut, men å lage seg en verktøykasse med elementer som hjelper deg når tvilen, redselen eller usikkerheten dukker opp, er gull verdt. Selv om jeg følte meg trygg på utstyret mitt, hadde blitt kjent med marka og hva jeg trengte for en god natt utendørs, var det fortsatt en risiko for at redselen tok over og jeg ikke turte å sove ute allikevel. Som nevnt er jeg lett redd av meg, men jeg tror allikevel ikke at jeg er den eneste som kjenner på uroen for øksemordere og drapsklovner når jeg ligger helt alene i marka. Hele poenget med å være ute i naturen er for meg å føle på roen, tilstedeværelsen og gleden med å være ute, og da er det kjedelig hvis slike krisetanker skal ødelegge en tur. Derfor har jeg laget meg en verktøykasse med elementer som jeg kan dra frem når jeg kjenner at denne uroen sniker seg på.

En verktøykasse skal bestå av elementer som roer deg, gir deg glede og får det til å kjenne på gode følelser. Dette er så klart individuelt fra person til person, men i min verktøykasse har jeg blant annet lyslenke for å gjøre det ekstra koselig i teltet. Jeg er også mørkredd så denne hjelper mye på turer om vår, vinter og høst. Jeg har også en god bok, en herlig podkast eller lydbok med meg så jeg kan få tankene på noe annet om jeg kjenner at krisetankene nærmer seg. Jeg tar gjerne også med et deilig pledd eller en skinnfell for å ha det komfortabelt og koselig inne i teltet. God mat, litt snacks eller drikke er også i min verktøykasse, da dette er noe jeg virkelig koser meg med.

Steg nummer 5: God tur!
Etter å ha gjort steg for steg tok jeg min aller første natt ute i marka på egenhånd. På grunn av all erfaringen jeg hadde i ryggsekken visste jeg akkurat hvor jeg skulle sette opp teltet, hva jeg skulle pakke i sekken, hvilket utstyr jeg ønsket å eie selv, hvilken mat jeg trengte, hvor jeg kunne hente dødt materiale til båltenning, og hvilken værmelding som var optimal. Jeg hadde blitt så kjent med både meg selv og naturen at jeg ikke følte på verken redsel eller annen uro, og turen ble virkelig en fantastisk opplevelse. Jeg fikk opp teltet helt på egenhånd. Bålet ble tent, og til og med holdt liv i til langt utover kvelden. Jeg fikk nydelig vær, solnedgang og nordlys! Som om kvelden virkelig var lagt opp til at jeg skulle få en god opplevelse. Denne turen ga meg en ekstrem mestringsfølelse og lyst til å dra på tur alene igjen! Og det er en viktig faktor, for hadde turen vært preget av bare motgang, redsel og uro, ville jeg ikke ønsket å ta flere med det første.

Jeg håper du som friluftsfersking fant noen tips her som kan være til hjelp med å komme deg ut på tur alene. Ta turen etter dine forutsetninger. Sammenlign kun deg selv med deg selv, og vær stolt av det du gjør. Jeg ønsker deg masse lykke til, og blir ikke turen noe positiv for deg, ikke glem fjellvettregel nummer 8: Det er ingen skam å snu! Lær av det, øv deg enda mer og prøv igjen.

Related links

Emner

Tags

Pressekontakt

Anders Sten Nessem

Anders Sten Nessem

Pressekontakt Brand Communication Manager +47 90 69 68 18
Anders Johannessen

Anders Johannessen

Pressekontakt Copywriter (+47) 92 82 02 40

Relatert materiale

Relaterte nyheter

Om oss

Bergans of Norway har blitt drevet av dedikerte og lidenskapelige friluftsfolk i over 100 år. Med den norske naturen som lekegrind og erfarne polfarere og eventyrere på laget, utvikler vi teknisk bekledning og funksjonelt turutstyr av høy kvalitet. Alltid med mål om å gi deg den gode naturopplevelsen – uansett sesong og aktivitet.

Som ekte turfolk legger vi vår stolthet i å påvirke naturen og miljøet i minst mulig grad. Derfor jobber vi kontinuerlig for at vår drift skal være ansvarlig, og sikre at også kommende generasjoner skal få glede av naturen.

Les mer om oss på bergans.no.

Bergans of Norway
Hagaløkkveien 13
N-1383 Asker
Norge