Forsvarets viktigste ressurs – et valg

Forsvarsminister Bakke-Jensen er på fallrepet av sin vakt. Denne uka har temperaturen tatt seg opp igjen etter ferien, og de ansatte er tilbake i hverdagen.
En hverdag preget av flere krav med dårligere vilkår.

Denne uken er pekefingeren rettet på økt husleie for Forsvarets ansatte. Med rette. Alle ansatte er underlagt et beordringssystem og det innebærer at du kan bli flyttet dit behovet er – med eller mot din vilje. Så er det også slik at Forsvarets anlegg – med noen unntak, er «der ingen skulle tru at nokon ville bu». Det er små muligheter for medflyttere til å få jobb nært leiren, og mange velger en pendlertilværelse med de konsekvensene dette har for familien og Forsvaret.

Før jul i 2020 hadde BFO en temperaturmåling hvor vi lurte på standarden på Forsvarets utleietilbud. Funnene ble sablet ned med skinnargument om at undersøkelsen ikke var akademisk nok. Uansett fikk vi inn godt over 200 svar – det var få som var fornøyde. For å få et bedre grunnlag, som også kunne tilfredsstille Forsvarets behov for akademisk etterrettelighet, ble det gjennomført en medlemsundersøkelse som ble avsluttet rett før påske. Parallelt med denne hadde KAFO ansvaret for å gjennomføre en egen undersøkelse blant kadettene.

Funnene fra denne undersøkelsen underbygger et generelt behov for å styrke båndene mellom de ansatte og Forsvaret som arbeidsgiver.

Gjennom våren og sommeren opplever BFO at Forsvarsdepartementet tilsynelatende ikke har tilstrekkelig forståelse for de ansattes frustrasjon og hvilke strømninger som rører seg i Forsvaret. Det kan se ut som om at departementet legger rekrutteringstallene til grunn for en vurdering av hvor motiverte de ansatte er i det daglige. Dette er både feil og farlig

Faktum, basert på våre to undersøkelser, er at motivasjonen og troen på det man gjør er kraftig synkende. Det alvorligste funnet er at blant kadettene sank tilliten til Forsvaret fra 93 prosent ved studiestart, til 63 prosent ved undersøkelsestidspunktet. Dette, sett sammen med at kun 50 prosent er motiverte til å fortsette sin tjeneste etter endt plikt, burde få alarmklokkene til å ringe. Vi ser også det samme i medlemsundersøkelsen vår, der flertallet av respondentene melder om at de tenker på en annen karriere.

Tilsvaret på dette – frem til nå, er følgende bilde:

• Forsvarsdepartementet har blandet seg inn i forhandlingene om å få pensjonsuttelling for variable tillegg – Forsvarssjefen har fått forbud mot å fremforhandle en løsning som er nedfelt i Hovedtariffavtalen i Staten. Akkurat nå er militært tilsatte pensjonstaperne i Norge.
• Husleiediskusjonen har tatt seg opp – igjen. Dette er ikke en ny sak, men nå har den blitt politisk. Kompensasjonen for økningen vil medføre beskatning, og dermed er dette – uansett, en fordyrende løsning og oppleves lite motiverende når man skal beordres vekk fra familie og venner – eller tvinges til å bli pendler
• Høringen om bortfall av plikten til å fratre ved fylte 60 år er den siste prosessen som kom rett inn i ferien for mange. Dette høres jo tilsynelatende positivt ut. Du kan velge selv. Imidlertid er det svært mye annet som også er lagt inn i denne høringen fra Forsvarsdepartementet, og summen av endringene skaper et bilde av fremtiden som er alt annet enn positivt. Dette er en inngripende prosess om settes i gang nå, rett inn i valget. BFO mener også at dette bryter med pensjonsforliket av 2018 der man først skulle se på særalderspensjonen, deretter på særaldersgrenser.

Forsvaret rekrutterer unge som aldri før – men slutter når de blir erfarne og dyktige i jobben. Gjennom flere langtidsplaner har dette problemet vært adressert, senest i den som nå gjelder. Imidlertid kan det se ut til at å beholde de ansatte anses underordnet rekrutteringen.

Valget står mellom å bygge forsvarsevne hver dag gjennom kompetente ansatte, eller å bruke enda mer penger på markedsføring, seleksjon og rekruttering. Det første bygger kvalitet, det andre skaper merarbeid i HR-kjeden.