Forsvarets fremtid er vår felles trygghet

Forskningen viser at det er stor sannsynlighet for at endringer feiler. En av hovedårsakene er at det er for stor distanse mellom de som beslutter og de som produserer – dette skjer også i forsvarspolitikken.

De siste dagene har mange blitt rykket ut av en torneroselignende søvn. Når Putin viser at han i praksis er villig til å gjøre hva som helst mot hvem som helst, oppleves nok dette som en plutselig trussel i vårt nærområde. Og det er jo for så vidt rett selv om hans siste beslutninger kommer i en rekke av lignende handlinger i årene etter 1999. Det er en lang rekke av kriger og bruk av brutal vold for å oppnå hans politiske mål.

Dette har vekket flere kommentatorer og skribenter. Dette er for så vidt bra for debatten, selv om bakteppet skulle vært annerledes. Forvaret MÅ ha bedre rammebetingelser dersom det skal være mulig å hevde at sikkerheten av norske interesser er godt ivaretatt med noenlunde troverdighet.

Forsvaret blir styrt som enhver annen statlig virksomhet og Forsvarsdepartementet styrer sektoren på økonomiske faktorer. Kun økonomi. Samtidig beslutter politikerne – på råd fra FD, investeringer i materiell og teknologi hvor målsetningene ikke alltid er knyttet til økning i kapasitet. Det kan være industrielle mål, innsparing eller – påstand, personlige meninger om hva som kreves.
Styringen skaper ubalanser; investering vs drift, ressurser vs oppgaver, tilgjengelighet vs daglige behov.

De ansatte i Forsvaret er lojale, men er i ferd med å miste motet. Det er ikke god stemning. Jeg får daglig vite om folk som slutter, ansatte som er frustrerte og spørsmål om «Hva gjør dere med dette?». I tillegg er det nå flere kritiske og negative stemmer i ulike forsvarsforum som Stratagem og Forsvarets Forum samt ulike sosiale medier. Mye av dette får også støtte i flere aviser og andre medier i tillegg.

Jeg lurer virkelig på når man må erkjenne at endringene de siste årene er feil, eller hva som må til for at politikerne handler uten å sjekke med konsulenter eller andre som står de nært.

Forsvaret er ingenting uten kompetente ansatte. Samtidig har Forsvarsdepartementet bevisst bygd ned utdanning og understøttelse av de ansattes hverdag siden 2016 og konsekvensene er tydelige, ødeleggende og farlige. Her står det ikke på advarslene, erfaringene eller evalueringene, men det handler om at «det passer ikke» inn i fortellingen som noen i departementet og innleide konsulentselskaper ønsker å beskrive.

Mange vil nok hevde at jeg tar feil. Da ber jeg om at man leser hva flere ansatte har skrevet de siste dagene, ukene og månedene. Dette er fra alle lag av offisers- og spesialiststanden – ansatte, folk som har sluttet og pensjonister. Eller evalueringen av utdanningsreformen høsten 2021 eller Stortingets ombudsnemd for Forsvaret.

Alle påpeker retningen jeg beskriver over. Jeg og BFO har skrevet om dette siden 2015.

Løsningen for Norges sikkerhet er at man er ærlig i sine beskrivelser og – som Sir Winston Churchill, erkjenner at man må gjøre endringer dersom man har tatt feil. Det er gode grunner til at Forsvaret trenger friske midler raskt for å håndtere en kritisk situasjon. Det er fullt mulig. Det avgjørende er imidlertid at en styrking av Forsvaret og Forsvarets økonomi er langsiktig. Først og fremst må en tilføre midler for å rette opp de mest graverende ubalansene. Et godt sted å starte er å bygge opp igjen en god utdanningsordning for alle. Det vil også være basen for videre satsning på Forsvaret. Det er dyktige, motiverte og kompetente ansatte som er Forsvarets grunnmur. Det er de som tar effektene ut av avansert materiell til flere milliarder.

Dette er absolutt realiserbart, men det krever gode politiske initiativ på lik linje med initiativene som de siste årene har bygd ned utdanningen – med motsatt fortegn.

Putins tanker skal ikke styre norsk politikk, men vår egen tenkning og sikkerhet må ta utgangspunkt i at byråkratiet evner å være i takt med dagens virkelighet og aktivt forholde seg til denne. De siste årene har ikke denne tenkingen bygd oppunder et godt Forsvar med dyktige ansatte, nå er det på tide å snu raskt for å komme på riktig spor.

Jens B. Jahren

Leder BFO