Foreldre som hjelper barna inn i boligmarkedet – god intensjon, men ofte langvarig risiko

Foreldre som hjelper barna sine inn i boligmarkedet gjør det som regel med de beste intensjoner. Enten de stiller kausjon eller går inn som medlåntaker, er målet å gi barna et nødvendig løft i et krevende boligmarked. Utfordringen er ikke at foreldre stiller opp – men at ansvaret ofte varer langt lenger enn det burde.

Mange unge er i dag avhengige av foreldrehjelp for å kjøpe sin første bolig. Noen får hjelp gjennom kausjon, andre ved at foreldrene blir medlåntakere. Problemet oppstår når foreldrene skal hjelpe flere barn, eller selv planlegger nye lån. Da kan gamle forpliktelser stå i veien for egen økonomisk fleksibilitet.

Akkurat nå er temaet ekstra aktuelt. Foreldre som står som medlåntakere ser dette tydelig i skattemeldingen, men ansvaret de faktisk har kan være langt større enn den andelen Skatteetaten viser.

– Står du som medansvarlig for barnas lån i skattemeldingen, er dette et godt tidspunkt å skaffe seg oversikt over mulighetene for å bli slettet fra lånet, sier Endre Jo Reite, direktør personmarked i BN Bank. Han minner om at foreldre som er kausjonister ikke får samme påminnelse, og derfor selv må sjekke hva de har signert på – banken kan hjelpe med å avklare om det er tatt pant i boligen.

Foreldreengasjementet er fortsatt høyt

Ser vi på unge under 29 år som etablerer seg i Oslo, har svært mange foreldre involvert i finansieringen:

Utvalg: 1871 søknader

– Med 90 prosent maksimal belåning og perioder med flatere boligpriser, særlig i Oslo, skulle man forvente at behovet for kausjon falt raskere. Likevel har over halvparten fortsatt kausjonist, og nær én av fire har foreldre som medlåntaker, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank.

Kausjoner varer langt lenger enn nødvendig

Selv om andelen nye kausjoner faller noe, er kausjonslengden fortsatt høy. Mange foreldre blir sittende med ansvar i årevis – ofte uten at det egentlig trengs.

Utvalg: 921

– Dette handler ikke først og fremst om regelverk eller marked, men om praksis og oppfølging. Når kausjonen først er etablert, blir den gjerne liggende. Banken venter. Foreldrene venter. Og ingen tar tak i spørsmålet om den fortsatt trengs, sier Reite.

Mange foreldre tror kausjonen faller bort automatisk når lånet er nedbetalt eller boligverdien har økt. Slik er det ikke. Kausjon må aktivt vurderes og slettes – ofte på initiativ fra foreldrene selv.

Kausjoner brukes til mer enn første bolig

Bankene ser også at kausjoner ofte blir hengende igjen av andre grunner enn det de opprinnelig ble gitt for.

– Vi ser at kausjoner som i utgangspunktet ble gitt for å hjelpe med det første boligkjøpet, blir videreført ved boligbytter, opplåning og refinansiering. Etter hvert handler det kanskje ikke lenger om å komme inn i boligmarkedet, men om å få råd til en nyere bil, et nytt kjøkken eller en større bolig enn økonomien egentlig tilsier, sier Reite.

Dette er ikke nødvendigvis urimelige ønsker – men risikoen skyves over på foreldrene, som ofte synes det er vanskelig å si nei når de først har sagt ja.

Medlåntaker – den mest risikofylte løsningen

En særlig bekymringsfull utvikling er økningen i foreldre som går inn som medlåntakere.

– Kausjon er avgrenset til et beløp. Medlåntaker innebærer fullt og ubegrenset ansvar for hele lånet. Likevel behandles det ofte som en teknisk formalitet. Det er en alvorlig undervurdering av risiko, sier Reite.

Risikoen handler ikke bare om betalingsevne her og nå. Livet skjer:

• unge kan bli syke
• miste jobben
• gå fra hverandre
• boligverdier kan falle

Som medlåntaker sitter foreldrene igjen med hele ansvaret – uavhengig av hva planen var da lånet ble tatt opp.

Foreldre bør ha egen rådgivning

Selv om kausjonslengden i nye lån faller, går det sakte. Mange kausjoner varer i sju–åtte år eller mer, til tross for at både lån og boligverdier ofte utvikler seg raskere.

– Vi har gjort det lettere å komme inn i boligmarkedet. Det vi ikke har blitt like gode på, er å sikre at foreldre kommer ut av ansvaret igjen så raskt som mulig, sier Reite.

Hans klare råd er å skille rollene tydeligere:

– Foreldre som vurderer å stille kausjon eller bli medlåntaker, bør alltid ha en egen rådgivingssamtale – ikke bare med rådgiveren som hjelper barna, men med en rådgiver som utelukkende ser på foreldrenes økonomi, risiko og handlingsrom. Det burde være et minstekrav.

På den måten kan foreldre hjelpe barna på egne premisser, med tydelige rammer og en klar plan for når ansvaret skal bort.

– Foreldrehjelp er ofte avgjørende for at unge skal få kjøpt bolig. Men hjelpen bør være midlertidig, gjennomtenkt og tilpasset foreldrenes egen økonomi. Ellers risikerer vi at god vilje blir til langvarig og unødvendig risiko, avslutter Reite.