Bygård fra 1800-tallet ble «ny»

Da fasaden til Welhavens gate 13-17 skulle pusses opp tok Boligbygg kontakt med Byantikvaren.

I Oslo sentrum, ikke langt fra Slottet, slynger en liten gate seg fra Holbergs gate opp til Parkveien. Gaten er oppkalt etter dikteren Johan Sebastian Welhaven, og fasaden til husene i gaten gir assosiasjoner til en annen tid. Ikke så rart, bygningene er i all hovedsak tidligere arbeiderboliger bygget i 1870- og 1880-årene.

- Welhavens gate 13-17 ble bygget i 1883 og er en av kommunens mange eiendommer som er oppført på Byantikvarens gule liste, forteller Tron Egil Grov som har vært Boligbyggs prosjektleder for rehabiliteringen.

Boligbygg eier mer enn 100 bygg fra før 1920, og 79 av byggene er oppført som bevaringsverdige.

- Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Hensikten med gul liste er å bevare byens kulturminner, informerer Cathrine Reusch som er antikvar hos Byantikvaren i Oslo kommune.

- Veldig godt samarbeid

Welhavens gate 13, 15 og 17 ble rehabilitert i perioden august 2014 til mars 2015. Rehabiliteringen har betydd en delvis nedhogging og pussing av fasaden, i tillegg har alle vinduer blitt skiftet ut, og fasaden og vinduene har blitt malt.

Byantikvaren ble involvert allerede på prosjekteringsstadiet.

- Når et bygg som skal rehabiliteres står på gul liste, tar vi kontakt med Byantikvaren. I dette prosjektet var det særlig viktig å starte samarbeidet tidlig, siden hele fasaden skulle pusses opp, sier Tron Grov.

Før oppussingen var vinduene malt grønne. Nå har de i stedet fått en mørk brunfarge. Dette er Byantikvaren fornøyd med.

- Vi har hatt et veldig godt samarbeid og en fin dialog med Boligbygg. Vi har gitt råd om hvordan den opprinnelige fasaden til denne gården så ut, og anbefalt bruk av materialer som bevarer og viderefører det opprinnelige uttrykket, forteller Reusch.

Hun forteller at Byantikvaren blant annet har bidratt i prosessen med å finne frem til fargekodene som skulle brukes på fasade og vinduer. Fargene som er valgt her er basert på konkrete funn og er typiske for murgårdsbebyggelsen.

- Vinduene var tidstypisk malt brune og skulle illudere treverk, etter inspirasjon fra europeisk arkitektur, forteller antikvaren.

Skulle se ut som sten

Fasadeveggene i murgårdene fra siste halvdel av 1800-tallet er bygget opp av bærende teglstein smurt med kalk-mørtel og pusset med kalkpuss.

Reusch forteller at Welhavens gate 13-17 er oppført i en enkel nyrenessanse-stil med preg av nyklassisisme, typisk for den noe enklere murgårdsbebyggelse fra tidsepoken 1870-1890.

- Gatefasadenes ornamenter og trukne bånd ble istandsatt på tradisjonelt vis. Man hadde historiske forbilder i stenbygninger i Europa. De malte murgårdene i farger som så ut som sten. Det var vanlig med nyanser av hvitt, sandstensfarge, grått, og oliven, basert på tilsetning av pigmenter til kalken, som lys oker, grønn og svart umbra og engelsk rødt, sier Reusch.

Må bruke skjønn

- Det har blitt så fint her! Det er veldig hyggelig å se et så vellykket prosjekt. Dette gir en helt annen følelse nå, enn sist jeg var her, sier Reusch.

Hun forteller at vinduene er oppgradert til tredje generasjonsvinduer med detaljering som tar utgangspunkt i de opprinnelige og Byantikvarens momentliste for gode vinduskopier.

- Vi mener det er viktig at man prioriterer å bruke riktige materialer som er laget for denne type bygg, understreker Reusch.

Selv om Byantikvaren veileder og hjelper eiere av gamle bygårder, kan de ikke bestemme hvilke materialer som blir brukt. Byantikvaren krever ikke tilbakeføring til det opprinnelige uttrykket, men gir råd og anbefalinger. Antikvaren ønsker at man skal tenke helhetlig.

- Ofte har man ikke detaljert kunnskap om opprinnelig fargebruk. Alle malingslag kan være fjernet ved tidligere fasadeoppussing og det er vanskelig å finne steder med rester av gammel maling. Da er man nødt til å bruke skjønn, og ta utgangspunkt i tidstypisk fargesetting, forteller Reusch.

- Viktig å bevare

Bygningene vi ser i Welhavens gate er på mange måter «typisk Oslo», vi ser denne type bebyggelse mange steder i byen. Det var også en enorm byggeboom på slutten av 1800-tallet, da murgårdsbebyggelsen ble oppført i Oslo. Denne bebyggelsen ble senere vernet gjennom en kongelig resolusjon, og deretter innlemmet i Byantikvarens gule liste.

- Murgårdsbebyggelsen er en viktig del av Oslos identitet og preger bybildet i hovedstaden. Bygårdene er en viktig del av vår kultur- og arkitekturhistorie, som vi må ta vare på. Vi mener også at gjenbruk av bygninger er godt miljøvern, sier Reusch.

Mye av murgårdsbebyggelsen ligger i populære boligområder i Oslo. Byantikvaren mener det er flere grunner til å ta vare på denne bebyggelsen.

- Dette er viktig for å ta vare på historien og røttene våre og bidrar til å gi identitetsfølelse og trivsel. Og dessuten er det mange som er glade i disse bygningene!

Hun påpeker også at denne type murgårdsbebyggelse er sjelden i europeisk sammenheng. Veldig mye av murgårdsbebyggelsen i Tyskland og andre sentraleuropeiske byer er i dag forsvunnet eller har mistet mye av sine opprinnelige detaljer og kvaliteter.

Tron-Egil Grov og Cathrine Reusch er enige om at det offentlige må gå foran og ta vare på de gamle byggene i Oslo.

- Boligbygg er veldig opptatt av at det offentlige eierskapet skal være godt. Når man bruker det offentliges penger på rehabilitering, bør den være av god kvalitet. Vi må ha et langsiktig perspektiv, mener Tron Egil Grov.

Fakta om Byantikvaren

• Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger, anlegg og miljøer og arkeologiske kulturminner.
• Arbeider for at byens verneverdige kulturminner tas var på som en naturlig del av all arealplanlegging, byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet. 
• Byantikvaren driver også utstrakt formidling til et bredt spekter av målgrupper.

Fakta om Gul liste

• Oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo.
• Registerets funksjon er å gi informasjon om hvor det foreligger erkjente og prioriterte verneinteresser. I Gul liste er det registrert bygninger, bygningsmiljøer og kulturminner.
• Kulturminnene plasseres i ulike vernekategorier: fredet, formelt vernet eller bevaringsverdig. 
• Ca. 7900 eiendommer er (per mai 2008) oppført på Gul liste.
• Boligbygg eier 79 bygg som er listet som verneverdige av Byantikvaren.

Kilde: Byantikvaren