Lillestrøm - utvikling eller stagnasjon

- La ikke støpeskjea tørke fast i sementen mens de folkevalgte vurderer “høyhusbebyggelse” på 4 + 1 eller 6 + 1 etasjer. Befolkningsveksten øker i Skedsmo kommune og det haster med økt boligutbygging, flere barnehager og skoler, samt mer effektive transportnett.

 - Lillestrøm er regionsenteret på Romerike og byen må utnytte sentrumsnære arealer til signalbygg og ytterligere høyhusbebyggelse i monumental arkitektur, sier administrerende direktør Johnny Brevik i Boligbyggelaget Romerike (BORI).

- Jeg ønsker en saklig og visjonær debatt om høyhusutbygging og samferdsel i Lillestrøm og omegn. Dette handler om å tilrettelegge for utvikling og økonomisk vekst. Debatten som til nå har pågått i deler av det politiske miljøet er så snever at det kan ødelegge Lillestrøms potensial for fremtiden, advarer BORI-direktøren. Jernbanen som kommunikasjonsknutepunkt må utnyttes.

Lillestrøm er ingen storby, men blir det om forventet tilflytning øker i takt med det Statistisk sentralbyrå mener er realistisk i henhold til siste befolkningsfremskrivninger. På Romerike bor det i dag 260.000 mennesker. I 2040 vil innbyggertallet være ca. 400.000. En økning på nær 50 prosent - og det stopper ikke der for byen som er Oslos viktigste forstad.

Lillestrøm, Strømmen og Kjeller er Romerikes regionsenter, med Lillestrøm som et merkantilt, kulturelt og administrativt sentrum. Befolkningsøkningen vil ramme Lillestrøm-distriktet tyngst, og Skedsmo kommunes folkevalgte må snarest gå i arkivet å finne frem igjen gjeldende kommuneplan for 2006-2017. Nødvendig revurdering av planer er påkrevet, da behovet for flere boliger, barnehager, skoler, arbeidsplasser og bedre samferdsel øker raskt.Forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning sier trenden viser at i det første tiåret flytter mange unge mennesker til Romerike. Småbarnsforeldre i Oslo og omegn flytter til Romerike for bedre oppvekstmuligheter for sine små. Akershus fylke har i lang tid vokst dobbelt så raskt som landsgjennomsnittet, og Romerike er regionen som vokser raskere enn resten av Akershus.

 BORI med fokus på utvikling

Slike opplysninger får Johnny Brevik til å reise seg i stolen. Direktør Brevik leder et av Norges største boligbyggelag med 30.000 medlemmer, en betydelig boligaktør på Romerike, som har bygd ca. 12000 boliger i området. I denne utgaven i BORIs medlemsmagasin setter vi fokuset på Skedsmo kommune og Lillestrøms fremtid.

 Hva vil vi med Lillestrøm?

- Ønsker vi fortsatt å tilhøre en liten by hvor utbedringer foretas, men altfor lite skjer til det bedre med henblikk på fremtidsrettet utvikling? Å ta avstand fra utviklingen er ensbetydende med å dyrke en kommende prekær boligmangel og enda større transportproblemer. Det meste vil gå i stå fordi folkevekst og økt trafikk hører sammen og ikke lar seg stoppe. Noe annet er å være med å fronte en visjonær, positiv utvikling til alles beste.

- Lillestrøm er en “indrefilét”. Gjør noe fornuftig med den. “Mariner den omhyggelig”.  Begynn og grav dypt, skap underjordiske parkeringsanlegg og bygg i høyden. Fremtiden innhenter oss og vi kan ikke lenger skyve virkeligheten foran oss. Skedsmo kommune skriver i sin gjeldende kommuneplan: “Vi må legge til rette for videre fortetting i de sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen”. Dette kan ikke bety annet enn å bygge i høyden. Med Lillestrøms unike utviklingspotensial må det nå ryddes opp i byens arkitektoniske lapskaus, med eksisterende fire og fem etasjer som høyeste bygg i sentrum. Glem det absolutte sentrum. Det finnes en rekke bynære areal som egner seg bedre for mer ekspansiv byggevirksomhet som tilfredsstiller alle fremtidige behov. Skråsikkert også en vel gjennomtenkt  høyhusbebyggelse, understreker Brevik.

Fylkesdelplanen gir grunnlag for planlegging og forvaltning av arealbruk og utbyggingsmønster på Romerike. Planen legger til rette for et brudd med dagens utbyggingspraksis, ved at det skal satses på et regionalt utbyggingsmønster med vekt på utbygging og fortetting i eksisterende tettsteder generelt, og i kollektivknutepunkter og tettsteder langs jernbanen spesielt.

 God geografisk beliggenhet

- Ingen by på størrelse med Romerikes ”hovedstad” har et bedre egnet areal til å skape infrastruktur som storby, uten å skape trangboddhet, forverre bybildet og den trafikale situasjonen. La oss skape en inngangsportal til Lillestrøm sør- og nordfra som er attraktiv og synes. Som i fremtiden kan virke som magneter for videre utvikling. Vi bygger signalbygg som tjener nødvendige formål. Samtidig utbedrer vi veinettet i kommunen. Forutsetningene er de beste til å betjene økende trafikk, påpeker BORI-sjefen.

- Oslo med store trafikkårer ut av byen er som en labyrint - snevert og ufremkommelig nær sagt til alle døgnets tider med unntak av nattestid. Lillestrøm har et annet og bedre utgangspunkt, sier Brevik.Etter 11 år i Jernbaneverket og sist som regiondirektør for hele det sentrale Østlandet har han erfaring med større moderniseringsprosjekter med henblikk på bebyggelse inn mot jernbanestasjoner, veinett og annen kollektivtransport. Nye Oslo Sentralstasjon og høyhusbebyggelsen ut mot Bjørvika og operaen er prosjekt han kjenner meget vel.

- Vi har en lignende situasjon i Lillestrøm med Norges flotteste togstasjon som viktig knutepunkt for togreisende mot Oslo og til Gardermoen, og nord, øst og vest i landet. Vi har en travel bussterminal og Norges Varemesse like ved. Jeg for min del ser ingen grunn til ikke å gjøre som i Bjørvika, å bygge høyreiste, arkitektonisk riktige nærings- og boligbygg på nærliggende areal. Samtidig setter vi fokus på å utvikle veinettet i området som i dag er tilnærmet låst mange timer i døgnet. Dette vil også åpne for gode utfartsårer til både nord- og sørgående europaveiforbindelse. Med 11-minutters togreise til Oslo er Lillestrøm betydelig mer hovedstadssentralt enn hva tilfelle er for bydeler som Grefsen, Røa og Veitvet.

Bremser utviklingen

Brevik mener en videre utvikling av knutepunktene og regionsentrene med Lillestrøm, Strømmen og Skedsmokorset er en del av en bærekraftig regional tettstedsstrategi. Dette skaper et utbyggingspress på nærområdene til disse tettstedene i Skedsmo kommune.

- En positiv utvikling av Lillestrøm som by, vil skape positive ringvirkninger i resten av kommunene på Romerike, sier han.

Høyhusfrykten bremser utviklingen.

- Vi må se paralleller til steder som har fått til noe. Som fremtidsrettet har bygd monumenter verd å skue. Arkitekturen er viktig. Signalbygg er å ettertrakte som visuelt flott, de virker som magneter for videre vekst, og fyller samtidig viktige funksjoner som bolighus og næringsbygg på et begrenset flateinnhold. På eksisterende grusareal mellom nye Rema 1000 og hotell Arena vil jeg antyde muligheten for å reise Lillestrøms byportal på sørsiden av byen. 

- Velger kommunen å oppheve en “fredet” Kjeller flyplass og samtidig frigi arealet langs riksvei 22 - Fetveien fra Alexander Kjellandsgate til enden av flystripa, er det her vi skal utvikle en by i byen. La oss tenke oss en tidsriktig, moderne portal også på Lillestrøms nordside som reiser seg i landskapet. Måtte det bli en rekke monumentale byggverk som fyller sin misjon for befolkningsveksten som presser på, påminner BORI-sjefen. Han presiserer at dette er egne fremtidsvisjoner og håper at det bringer frem en debatt som stimulerer til utvikling, økonomisk vekst og samarbeid.

Manhattan er bare en liten øy

- I Dubai ligger verdens høyeste byggverk - skyskraperen Burj Khalifa,828 meter høy, 160 etasjer og 900 leiligheter. I Shanghai strekker Shanghai World Financial Center seg492 meter til værs. Nabobygget Jin Mao-tårnet er bare421 meter, mens det i New York kryr av skyskrapere som rommer næringsarealer og mange leiligheter. Petronas Twin Towers med sine 452 meter i Kuala Lumpur har vært sentral i mange kjente spillefilmer. Bygningene er tiltrekkende, de virker som magneter og stimulerer til handel, kultur og gir visjonær byggteknologi en solid ryggdekning.

- Til sammenligning: i Lillestrøm har vi kommunens rådhus og kirketårnet som rager høyest, vi har Olav Thons hotell Arena som er høyere enn alle næringsbygg i Lillestrøm. Vi har også fire boligblokker i Ole Bulls gate 38 til 44. Visstnok bare åtte etasjer pluss høy grunnmur og loftareal, men allerede dobbel høyde av hva “motstandsbevegelsen” mot høyhus har som maksgrense, sier BORI-direktøren og signaliserer høyhus som påkaller oppmerksomhet.

Brevik tenker seg i en fremskyndet kommuneplan, at i takt med nye World Trade Center (541,3 meter) på Manhattan i New York, som bygges på Twin Towers-tomten og skal stå klart 2013, kan også Lillestrøm bygge høyt om da absolutt minimum 50-60 metersom Oslos skyline i Bjørvika.

BORI-direktøren fortsetter: - Skedsmo kommune og Romerike kan fremstå som utviklingstyngdepunktet på Østlandet. Hvor legger vi lista? Holmenkollen har 600.000 besøkende i året. Flåmsbanen ca. en halv million, og Raumabanen og Trollstigen bør klare en million turister om omgivelsene utnyttes optimalt. Da holder det ikke med LSK på Åråsen og Nebbursvollen her hos oss.

Storgata - Lillestrøms Karl Johan

- Lillestrøm er flere ganger kåret til Norges sykkelby. Vi kan utvikle en bortimot bilfri by og Storgata kan bli gågate - fra nummer 1 ved stasjonen til Fetveien. Storgata - Lillestrøms Karl Johans gate - lik lengde, men uten et kongelig slott i ene enden. Gata steinsetter vi, beplanter, belyser hyggelig og lager grønne oaser med flotte torg med serveringssteder og friområder med miniatyrscener for kulturelle innslag, som i Brussels og Prahas indre by. Glassklart overbygg gatelangs formet som passasjer åpner for innendørs markedsrettet handel sommer som vinter, gir muligheten til å gå tørrskodd mellom butikkene som den bilfrie sveitsiske hovedstaden Bern. Gjennom en slik utvikling vil Lillestrøm helt naturlig kunne utvikles til å bli miljøby nummer en i Norge, mener Brevik.

Han tror bare fantasien setter grenser, men den grensen opphører ikke der Storgata møter kryssende vei - flystripa - som er veien til byen i byen. Flyplassens tomteareal er større enn Lillestrøms indre bykjerne og her åpner uante muligheter.

Når investorene inviteres og ser potensialet i fremtidige Lillestrøm blir det kø. Da kan myndighetene iverksette planprogrammet for bydelen som skal avlaste eksisterende sentrum. Med Kjeller som bydel elimineres forventet bolig- og samferdselsproblematikk og vi går lysere tider i møte, påminner BORI-sjef Johnny Brevik. En slik utvikling krever helhetlig og langsiktige planer som strekker seg over minst et 30-års perspektiv.

- På Lillestrøm er det plass. La oss sammen flytte det sentrale utviklingstyngdepunktet på Østlandet til Lillestrøm, sier administrerende direktør i BORI - Johnny Brevik.

Tekst: Frank Karlsen

For illustrasjoner og foto kontakt oss på 63890200 eller send forespørsel til lill.eriksen@bori.no