eGovernment Benchmark 2022: Norge faller bakpå i digitaliseringen av offentlige tjenester

Digitaliseringen av norske offentlige tjenester er fortsatt blant topp ti i europeisk sammenheng. Utviklingen bærer likevel preg av å sakke fart sammenlignet med andre europeiske land. Tjenestene er tilpasset nordmenn, og til tross for at vi har alle forutsetninger for å lykkes i enda større grad, scorer vi blant annet lavt på åpenhet om hvilke data som samles inn og hvordan de brukes. Det viser rapporten eGovernment Benchmark som konsulentselskapet Capgemini for nittende året på rad har gjennomført på oppdrag fra EU-kommisjonen.

eGovernment Benchmark er en årlig undersøkelse som tar temperaturen på digitaliseringen av offentlige tjenester i Europa. Rapporten synliggjør i hvilken grad europeiske land evner å gi innbyggere og private virksomheter gode digitale tjenester i møte med offentlig sektor. Mer enn 14 000 nettsteder fra 35 europeiske land utgjør grunnlaget for undersøkelsen. Målemetoden er lik i alle landene.

Norge er så vidt blant de ti beste

Norge har historisk ligget i toppsjiktet i denne undersøkelsen, og norsk offentlig sektor har vist vei innen flere områder når det gjelder digitalisering av tjenester. Årets rapport viser imidlertid at vi er i ferd med å sakke akterut, og vi havner på en tiendeplass i årets totalrangering. Øverst på listen ligger Malta, fulgt av Estland, Luxembourg og Island. Det betyr ikke at Norge scorer dårlig. Samlet har vi en digitaliseringsscore på 79 prosent, sammenliknet med et snitt på 68 prosent for alle landene samlet.

Helhetlig tilnærming er avgjørende

Rapporten viser at andre europeiske land har satt fart på digitaliseringen. Spesielt har øst-europeiske land tatt store steg de siste årene. Disse har samlet tjenester, livshendelser og informasjon i felles nasjonale digitale brukerflater. Med andre ord samarbeider og samhandler offentlige etater bedre på tvers, noe som gir innbyggerne mer samordnede tjenester.

• Om Norge skal tilbake i tet på digitale tjenester, må tempoet opp i en del sektorer. Samtidig er det avgjørende å se utviklingen på tvers av etater og sektorer under ett. Vi må unngå at utviklingen blir fragmentert og at tjenestene utvikles usammenhengende, sier Øystein Refsnes som er leder for offentlig sektor i Capgemini Invent.
• Undersøkelsen viser at de digitale offentlige tjenestene ikke er tilgjengelige på tvers av landegrenser i EU. Vi lever i en tid der folk flytter mer enn før, både på grunn av jobb, men vi også som følge av flyktningkriser som gjør at mennesker må søke opphold i Norge. Grenseoverskridende eID blir viktig for både å effektivisere prosessene i det offentlige, men ikke minst for å gi nye innbyggere en bedre brukeropplevelse i møte offentlige etater som Politiet, UDI, Skatteetaten og NAV, sier Refsnes.
• Transparens handler om å gi innbyggerne innsyn i hvilke data som hentes inn og hvordan de brukes. Dette er et område hvor Norge har hatt lav score i den samme undersøkelsen mange år på rad, og det ser dessverre ut som vi står på stedet hvil. Det er imidlertid gledelig å se at Norge har alle forutsetninger for å lykkes med dette, så nå gjelder det bare å sette inn trykket på gjennomføring,sier Refsnes

Digitale offentlige tjenester i Norge er svært brukervennlige, men hovedsakelig for nordmenn

Digitale offentlige tjenester i Norge scorer spesielt høyt på brukervennlighet med en samlet score på 95 prosent, sammenlignet med 88 prosent som er gjennomsnittet for alle landene i undersøkelsen. Norge scorer særlig godt i kategorien som viser hvorvidt innbyggere kan identifisere seg og utveksle dokumenter digitalt med det offentlige. Både eID, eDokumenter og digital post får svært høy score (92, 98 og 100 prosent), men det som er verdt å merke seg er at dette gjelder kun når tjenestene brukes av nordmenn, eller av innbyggere i Norge.

Når de offentlige tjenestene skal tas i bruk av utenlandske borgere, såkalt ‘Cross-border services’, faller scoren betraktelig. Samlet score for denne kategorien er 67 prosent, med kun 33 prosent for hhv. eID og eDokumenter. EU jobber for en fremtid der dokumentasjon på tvers av landegrenser i økende grad skal være digital, men realiteten for mange europeiske borgere som ønsker å komme til Norge er at de fortsatt må gjennom mange manuelle og analoge prosesser.

Stort potensiale for mer åpenhet rundt bruk av persondata

Rapporten viser at Norge har alle forutsetninger for å lykkes med digitalisering av offentlige tjenester. Vi har midlene, infrastrukturen og beslutningsprosessene som kreves, men likevel klarer vi ikke å utnytte potensialet fullt ut. Vi scorer lavt på åpenhet og transparens rundt behandling av persondata. Med en totalscore på 63 prosent er det stort potensiale for å gi brukerne innsikt i hvilke data som samles inn og hvordan de brukes. Dette er et område som har pekt seg ut som forbedringsområde for Norge i eGovernment Benchmark de siste årene.

Metode

eGovernment Benchmark er en årlig undersøkelse utført i regi i EU-kommisjonen. 35 europeiske land er med i undersøkelsen: de 27 EU-medlemslandene og Island, Norge, Sveits, Albania, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Innbyggere fra deltakerlandene besøkte ogevaluerte 14 252 nettsteder mellom juli og august 2021 og i oktober 2020.