Fire Cappelen Damm-forfattere nominert til Brageprisen

De to debutbøkene “Forbanna ungdom” av Aon Raza Naqvi og «Kaninen har stått opp. Autistiske journaler» av Johanne Nordby Wernø er sammen med «Ufred. Russland fra innsiden» av Åsne Seierstad og «Planterhaug» av Sigbjørn Skåden nominert til Brageprisen.

“Forbanna ungdom” av Aon Raza Naqvi
I klassen for barne- og ungdomsbøker er debutant Aon Raza Naqvi nominert med romanen Forbanna ungdom.
Dette er en rå og ærlig bok som ikke pynter på hvordan det faktisk føles å være ung, annerledes og konstant misforstått.
Her er ingen pekefingre eller enkle løsninger – bare den brutale, morsomme og til tider hjerteskjærende virkeligheten til en gutt som krever å bli sett for den han er.

Aon Raza Naqvi (f. 1989) er tekstforfatter, forfatter, journalist, foredragsholder, gründer, poet og art director.
Han var redaktør for antologien og den kollektive selvbiografien Third Culture Kids (Gyldendal, 2019). Han har i tillegg vært programleder i NRK P3 og for Broshow på NRK.
Naqvi er opprinnelig fra Larvik, men bor i Oslo.

I juryens begrunnelse heter det:

Med Forbanna ungdom har Aon Raza Naqvi skapt et litterært verk som både provoserer, berører og åpner øynene våre for en virkelighet mange ikke ser. Dette er en bok som fortjener å bli løftet frem.

Naqvi tar oss med inn i hverdagen til unge som vokser opp i utkanten av det norske samfunnet – geografisk, sosialt og kulturelt. Hans stemme er brutalt ærlig og uten filter, og den gir liv til erfaringer som er underkommunisert i norsk offentlighet. Her finner vi ingen forsøk på å pynte på virkeligheten eller gi enkle svar. I stedet møter vi kompleksiteten i å være ung, å kjenne på sinne, fremmedgjøring og lengsel etter tilhørighet. Bokens styrke ligger i dens autentisitet. Naqvi skriver ikke om minoritetsungdom utenfra – han skriver innenfra, med en troverdighet som gjør at hver setning treffer. Hans språk er gatepoesi, hverdagsfilosofi og samfunnskritikk i ett. Forbanna ungdom er mer enn en bok – den er et oppgjør, et vitnesbyrd og en påminnelse om at norsk ungdom er mangfoldig. Den utfordrer oss til å se, lytte og forstå bedre. For sitt mot, sin relevans og sin litterære kraft fortjener denne boken å bli lest.

"Planterhaug» av Sigbjørn Skåden
I klassen for skjønnlitteratur er Sigbjørn Skåden nominert med romanen Planterhaug.

Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

Sigbjørn Skåden (f. 1976) debuterte i 2004 med Skuovvadeddjiid gonagas, som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Siden har han utgitt romanene Våke over dem som sover (2014) og Fugl (2019).

I juryens begrunnelse heter det:

I samebygda Planterhaug har mørket senket seg. Førstebetjent Huuva ankommer bygda som faren hans kom fra, for å etterforske et dødsfall som resten av bygda slett ikke synes det er noe mistenkelig ved. Han tar inn på pensjonatet der en Twin Peaks-aktig kjerring styrer, og forsøker på stoisk vis å manøvrere seg rundt de skeptiske bygdeboerne. Mens etterforskningen pågår, dør nok en sambygding, og det blir tydelig at en tykje er løs. Da hjelper det ikke det minste å tilkalle forsterkninger fra sør.

Sigbjørn Skåden leker seg med kulturkollisjoner, samiske myter, sjakkspill og krimstereotypier i en fortelling som er alt annet enn typisk. Her brytes språket, mennesker, natur og dyr sammen i en sprelsk og saftig blanding som man sjelden blir servert på trykk mellom to permer. Planterhaug er en vill roman som leserne ikke forblir uberørt av.

«Kaninen har stått opp. Autistiske journaler» av Johanne Nordby Wernø
Først etter å ha levd et halvt liv, født barn og hatt lederjobber, forsto Johanne Nordby Wernø at hun er autistisk. Kaninen har stått opp er en gjengivelse av månedene som fulgte. Med overskudd og litterær følsomhet forteller forfatteren historien om sin sene autismediagnose. Kaninen har stått opp er et bidrag til vår kunnskap om autismens mange sider, og en appell om nye holdninger til nevrodiversitet. Og kanskje kan nye historier om autisme ha et enda bredere mandat: At vi alle bør få lov til å være både sterke og svake – og ikke minst rare.

I klassen for sakprosa er Johanne Nordby Wernø (f.1980) nominert med sin debutbok Kaninen har stått opp. Hun har skrevet om billedkunst og beslektet for dags- og fagpresse siden 1999. Hun ledet i flere år sitt eget kommunikasjonsbyrå, rettet mot kunstfeltet; i dag jobber hun som kurator. I Morgenbladet skrev anmelder Johanne Elster Hanson «Det er meget mulig at Johanne Nordby Wernøs autistiske journaler vil bli stående som en av årets beste sakprosautgivelser.

I juryens begrunnelse heter det:

Hvordan påvirker det selvbildet og relasjoner til andre når man får en autismediagnose i voksen alder? Wernø fikk diagnosen autisme som 42-åring, og i boken kombinerer hun egne erfaringer med faglig innsikt, og veksler mellom journalnotater, essays og litterære grep. Formen er åpen og veksler mellom sjangre, men teksten beholder både sammenheng og retning. Wernø er en svært god forteller, og formidler kunnskap på en engasjerende og original måte. Hennes stemme kommer tydelig frem, enten det er i kommunikasjon med helsevesenet eller brevskriving til Agatha Christie. Vi følger henne i tiden frem til diagnosen og opplever den krevende balansegangen hun må i gang med for å være tilstede i eget liv og samtidig navigere gjennom ulike helseinstanser. Resultatet er en sår og tankevekkende bok med formidlingskraft og store litterære kvaliteter, som samtidig er kvikk og morsom.

"Ufred. Russland fra innsiden» av Åsne Seierstad
Åsne Seierstads «Ufred. Russland fra innsiden» er nominert i klassen for sakprosa.
Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale byr Seierstad på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten.

Åsne Seierstad (f. 1970) er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Hun debuterte med boken Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia (2000) og fikk et verdensomspennende gjennombrudd med Bokhandleren i Kabul (2002). Boken lå i over ett år på bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. De krenkede – historier fra Tsjetsjenia om Putins første store krig, kom ut i 2007. En av oss (2013) om 22. juli-terroren ble møtt med overstrømmende kritikker i inn- og utland.

Seierstad mottok Brageprisen for To søstre (2016), som solgte i 200.000 eksemplarer bare i Norge. Også for Afghanerne (2022) ble hun nominert til Brageprisen i klassen for beste sakprosabok. Seierstad har blitt tildelt Den store journalistprisen, Bokhandlerprisen og The Leipzig Book Award for European Understanding. Ufred – Russland fra innsiden er hennes niende bok, og den er både nominert til Bokhandlerprisen og Brageprisen. Boken er omtalt som brennaktuell, innsiktsfull og velskrevet, og den har begeistret både lesere og anmeldere.

I juryens begrunnelse heter det:

En januarnatt i 2023 flyktet en russisk soldat til Norge. Soldaten Andrejs flukt fra krigen i Ukraina formidles uten at Seierstad moraliserer eller feller dom, men den blir et rammeverk som gir leserne nødvendig kontekst og innsikt i den videre fortellingen. Seierstad balanserer mellom kritikk og forståelse uten å romantisere eller demonisere i møter med verken de som støtter krigen, de som er likegyldige til det som skjer, eller de som aktivt motarbeider den. Gjennom møter og samtaler levendegjør og dokumenterer hun hvordan propaganda, politikk og historie er med på å forme folks liv. Boken gir et sammensatt bilde av krigens mange ansikter og utfordrer leseren til å se forbi de enkle svarene i et tema mange tror de kjenner. Språket er litterært sterkt, kunnskapsformidlingen presis, og forfatteren problematiserer selv både egne fortellergrep og kildetilgang. Seierstads svært sterke formidlingsevne og fortellerkunst åpner døren til et Russland som har isolert seg fra Europa.

Om Brageprisen

Brageprisen er en av de mest anerkjente litterære prisene i Norge og har vært en viktig markør for litterær kvalitet og nyskaping siden opprettelsen i 1992. Prisen deles ut i fire faste kategorier: skjønnlitteratur, sakprosa, barne- og ungdomsbøker og sakprosa for barn og unge. I tillegg deler man ut Hedersprisen.

Prisens tittel, «Brage», er inspirert av den norrøne guden for diktning og høytidelige taler. Gjennom 33 år har den spilt en sentral rolle i å fremme norsk litteratur, gi inspirasjon til leselyst og feire bredden og kvaliteten i norsk samtidslitteratur.

Den 33. utgaven av Brageprisen går av stabelen torsdag 20. november på Vulkan Arena i Oslo. Prisvinnerne kåres gjennom to uavhengige vurderingsprosesser, bestående av en fagjury og et elektorat av bransjefolk, som sammen sørger for å hedre litteraturens fremste bidrag.